torsdag 18. desember 2008

fanascumparty takker hesten

Musikkvideologene i fanascumparty har i høst navigert interubens skattkammer for upop, denne uken identifiseres de ti beste videoene på vår radar fra året som er gikk. Her er både sex, smerte og spøkelser i lett assosiativ rekkefølge.

Vi lar tåkesnakket ligge og konsentrerer oss om utvalget – sensuren har falt! La de audiovisuelle fabeldyrene ri deg inn i det nye året.

The Buddy System - Return to Horse Mountain

Hesten er død - Leve ulven – Hype dugongen.



Chad VanGaalen - Molten Light
Mens vi venter i blind tro på den definitive posthume Derrick DVD-boksen (R.I.F. Horst) – Animert krimhistorie av ypperste kvalitet fra Canada.



Ratatat – Mirando
Pre-dator. Post-intertubz.



Gnarls Barkley - Who's Gonna Save My Soul?
Bitter?



Dionysos - Tais Toi Mon Coeur
fanascumarties krummer tærne i fryd.



The Octopus Project - I Saw the Bright Shinies
Spøkelser on tour 2008.



Kraak & Smaak - Squeeze me
Nederland, leder an.



Example - Me & Mandy
Ikke bytt ut dama di med methylenedioxymethamphetamine.



Flying Lotus - Parisian Goldfish
fanas cumparty gir deg årets sexual sleeze.

Dance Floor Dale from peninsulartv on Vimeo.


LeLe – Breakfast
Frokosten – 1. januar.


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Torsdag 8. januar er club 2.0 entusiastene tilbake med musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. Denne listen er også publisert på upop.

torsdag 11. desember 2008

Liberalt fra fanascumparty

Nederlandske Kraak en Smaak har en skryteliste som er mildest talt imponerende! Jubling fra kanoner som Pete Tong og nesegrus bejaing fra publikum på festivaler både i USA og Europa kan sette i gang skepsisen hos mange: men Kraak en Smaak er en smakfull perle – i verden og på intertuben!

Nei - kraak en smaak er ikke et nederlandsk ordrim for crack og smack. Det er forsøksvis et omskrevet munnhell om noe som liksom verken har smak eller konsistens – men nederlenderne i Kraak en Smaak er slett ikke substans- eller smakløse.

Oscar de Jong, Mark Kneppers og Wim Plug er Kraak en Smaak – eller – det vil si... bandet er sterkt utvidet når de gjør liveopptredener, da har de både bassist, trommis, perkusjonist og keybordist(er), pluss både mannlig og kvinnelig vokal. Deres første album ”Bogie angst” fra 2005 ble svært godt mottatt av musikkpresse og publikum – denne ukens video er av deres aller første single ”Money in the bag” – gjør klar for seksualundervisning ala Holland:



At nederlendene er gode på design og visuell kommunikasjon er ingen nyhet, og herrene i KS er tro mot sine landsmenn: alle de tre videoene til Kraak en Smak er regissert av André Maat. Den nyeste videoen ”Squeeze me”, fra det ferske albumet ”Plastic People” (april 2008) ble gjort i samarbeid med landsmannen Superelectric. Det ser ikke ut til at dette samarbeidet var tilfeldig - duoen står nemlig bak flere virals med flipp-bok teknikken fra Squeeze me.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. - dette innlegget er også publisert på upop.

onsdag 3. desember 2008

Subtilt fra fanascumarty

Subtle er evolvert hiphop. Som electropunk for punkere. Mange vil ikke forstå. Subtle er et band som er bygd opp rundt mesterhjernene Doseone og Jel, og er en del av en gjeng som er så musikalsk avantgarde at bare ettertiden vil kjenne sin besøkelsestid. Dette koblet med visuell magi fra SSSR krever intet mindre enn tre videoer denne uken.

For å plassere bandet Subtle i dette universet kan man si at de mer eksperimentelle enn nesten-normal-hip-hop-bandet Themselves og mindre farout en vanskeligere-å-forstå-enn-en-tyskubåt-under-andreverdenskrig-uten-enigmamaskin-bandet cLOUDDEAD. Visuelt skorter det heller ikke på vilje til nyskapning og sjangeroverskridelse.

Subtle sin første fullengder, A New White, kom ut i 2004 og inneholder denne ukens tre låter, noe annet ville være å vanære både subtle og trollmennene i animasjonskollektivet SSSR. ”Meat Song/Swan Meat,” ”F.K.O” og ” The Long Vein Of the Law” utgjør en triologi som er et levende bevis på darwinismen.

F.K.O


The Long Vein Of the Law


Meat Song/Swan meat


At disse episke videoene ikke har klatret over 50k benchmarken på tuben er intet mindre enn et mysterium. Den japansk-norske animasjons-kabalen SSSR kan klappe seg på skulderen over å ha produsert noe av det mest gjennomførte og fortrollende som er sett i musikkvideojungelen de siste årene. Ikke overraskende er SSSR i stallen til det meget kvalitetsbevisste produksjonsbyråetPassion Pictures som kan skryte på seg både animasjonene til Gorillas og Encyclopedia Picturas nybrott i Bjørks ”Wanderlust”.

Kristian Hammerstad, Marc Reisbig og Yu Sato utgjør SSSR. Hammerstads Illustrasjoner var sist å se i Bergen når Oslo DJene BitchBoys sine plakater prydet byen bare for noen uker siden. Det er imidlertid March Reisbig som gjør seg mest bemerket for tiden - han og Hanne Berkaak har nylig regissert en video for indie-heltene i ”of Montreal” som er svært severdig.


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. - dette innlegget er også publisert på upop

torsdag 27. november 2008

fanascumparty psapper videre

Toytronica er et ferskt begrep om elektronisk musikk som i varierende grad bruker leketøy som instrumenter. Det tysk/britiske bandet Psapp tilskrives ofte opphavet til sjangeren, og fanascumparty sier denne uken hei, og takk for sist, til Psapp.

Forrige uke kom det tysk/britiske toytronikabandet psapp med sitt tredjealbum ”The Camel´s Back”. Galia Durant (UK) og Carim Clasmann (DE) står for det meste i psapps produksjon – fra visuell design til innspilling. Clasmann har bakgrunn i studioproduksjon og har gjort teknikk for sine landsmenn i både Einstürtzende Neubauten og Die Toten Hosen. Durants inngang er en ganske annen, hennes muser sies å være en blanding av morens protestsang-samling og farens hang til indisk klassisk musikk. Mest av alt er det imidlertid det lekende, det barnlige og det litt trist-koslige som kjennetenger Psapp.

Det skakke, klimprende universet Psapp bebor har en lekende tyngde som er tydelig i både musikk og bilde. Ukens video – HI – er laget av animasjonsstudioet Trunk, og er et talende eksempel på Psapps appell.



Psapp har også sluppet en helt ny video til singelen Monster animert av Stephen Irvin og med Durants egne og svært gjenkjennelige illustrasjoner (videoen ”about fun” med samme utgangspunkt er også verdt et klikk). Durant lager også motivene for bandets t-skjorter og vesker.

Den hyperkreative Galia Durant er en av hjernene bak det grensesprengende klubbkonseptet CraftNight på Notting Hill Arts Club. Konseptet går ut på at publikum får DIY-kits med bestemte tema i inngangen og må så røve til seg et bord for å slippe kreativiteten løs. Underveis deles det ut premier i alle kategorier – alt dette akkompagnert av glade tone fra musikere og DJer innen den mer eklektiske elektronikascenen. CraftNight er brodden av ny elektronisk musikk kombinert med den barnlige gleden av å lage noe helt selv.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. - dette innlegget er også publisert på upop

torsdag 20. november 2008

fanascumparty anbefaler belgisk britpop

”We aim to write songs that are as golden as Abba tunes but we will play them like The Stooges on semi legal substances.”
- Bent Van Looy, Das Pop

Das Pop er perfeksjonert pop som er så delikat at man kan forledes til å tro at det er kjedelig. Bandet har ikke vært videre produktive når det kommer til antall utgivelser i løpet av de 15 årene det har eksistert. Allikevel har de hatt en betydelig bottom-up innflytelse på deler av det europeiske musikkmiljøet.
Det likner på noe du har hørt tidligere, samtidig som utrykket har en distinkt egenart. Noen vil hevde at orkestreringen er repetitiv og forutsigbar, dette er mennesker som ikke liker popmusikk. En ærlig sak, du er i alle fall advart. Ukas video er åpningssporet ”You” fra deres siste fullengder, The Human Thing (2003).

Låta starter ut med en kjapp trommetakt som møtes av en sløy akustisk gitar, etterfulgt av en særs passende basssgang. Et dramatisk strykearrangement trekker låten ytterligere opp, før den flater ut i kombinasjonen sart mannestemme/orgel fra første vers. Låta blir krydret med fiffige casioaktige lyder underveis.



Klisjévideo sier du? Det minner om noe du har sett før kanskje? I feriebilder fra 70 tallet, super 8 film i motlys med gamle biler i ørkenen, palmer, sjøfugl, bading og solnedgangen under en fremmed himmel. Bassisten Niek Meul har ikke trådt mye feil i regien av denne videoen. Dette er ingen klisjé, men ideen om ferien du burde ha hatt, en stilstudie i lyd og bilde, så uendelig lett, så utrolig pop.

Er du glad i sekstitallspop, syttitallsrytmer, åttitallssynth, tidlignittitalls gitarriff og sentnittitalls elektronika er Das Pop et band du bør sjekke ut. Gruppa er snart ute med sitt tredje album, Underground, produsert av lydalkymistene i Soulwax. Vi håper bandet endelig får den oppmerksomheten de fortjener.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. - dette innlegget ble også publisert på upop.

torsdag 13. november 2008

fanascumparty gir deg salamifeber!

Det finsk-britiske konseptbandet Pepe Deluxé startet sin karriere så tidlig som i 1996, men har bare begått tre plater. Grunnlagt som et trip-hop/ big-beat technoband av James Spectrum, JA-Jazz og DJ Slow har bandet gjennomgått fundamentale forandringer.

Den kritikerroste Super Sound fra 1999/2000 illustrerer toppunktet av nittitallets big-beat – og låta “woman in blue” fra samme album ble da også plukket ut til twisted-levis-kampanjen som nok vil få en bjelle til å ringe for mange.

Men i 2001 skjer det noe i Pepe Deluxé da DJ Slow forlater bandet etter hard turnevirksomhet, og Paul Malmström blir mer og mer involvert i prosjektet. I 2003 slår kanskje verdens mest bisarre video ned på en intetanende verden. “Salami fever” er singelen til andrealbumet “Beatitude”, denne syke saken er skrevet både som kortfilm og video av nevnte Malmström og Linus Carlsson. Regien er ved Douglas Avory. La the Salami Fighting Association (S.F.A) forundre og forbause - Eager like a beaver, I´m giving you salami fever!



Pepe Deluxé gav i fjor ut albumet “Spare Time Machine” og har med det kommet ut av skapet som sanne soniske eventyrere. Albumet byr på to svært severdige videoer: “Mischief on cloud 6″ og “Pussycat Rock”. Gi Pepe Deluxé en liten time med research og du vil enes i at bandets musikalske univers rommer galskap, innovasjon og funkadelika vel verdt en topplassering musikalsk og visuelt.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. - dette innlegget ble også påublisert på upop.

torsdag 6. november 2008

fanascumparty presenterer Mediengruppe Telekommander

Florian Zwietnig og Gerald Mandl har stort sett blitt ignorert gjennom hele 00-tallet. Tilsammen utgjør de den tysk-østerrikske elektropunkhiphopgruppen Mediengruppe Telekommander. Med gjennomgående intelligente tekster og dansbare melodier beskrives den postmoderne undergang.

Videokollasjer er selvfølgelig en risikabel sjanger for den aspirerende fanvideomaker. Ofte ender dette med en slideshow-feeling som gjør skam på musikken. I dette tilfellet har imidlertid RiotManZ lyktes med sakene. At han har tatt sine klipp fra BBCs Motion Galleri er ikke vårt problem, lekkert ble det uansett.

Dagens musikkvideo er Loft oder Liebe, hentet fra albumet Näher am Menschen (2006). Das Leben ist eine Baustelle und so are we!



fanascumparty livemikser lyd og bilde på byens utesteder ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover vil club 2.0 entusiastene presentere musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. - dette innlegget ble også publisert på upop.

mandag 16. juni 2008

BIIP






søndag 8. juni 2008

MOO ME!

Ikke for kveg! Interwebbens hyggeligste trykkeri - moo - leverte akkurat varene. De supelekre mini-visittkortene jeg bestillte innfrir alle forventninger.

Jeg mener ikke skrive tekstreklame, men skryten som kommer er velplassert. Ikke bare kan du få 100 forskjellige motiver på mini-visittkortene dine - du får også den hyggeligste servicen jeg har opplevd på nettet.



Størrelse - dette er mini-kort. Det vil si at de er noe mindre en vanlige bissnisskort. Den lille størrelsen er ikke noe drawback, snarere tvert i mot.

Kvalitet - kortene har kjempefin fargegjengivelse og god skarphet. Kortene er trykket på et tykkt nok papir til at nesten enhver leverandør av bissnisskort burde skamme seg.

Pris - kortene bestilles fra england til litt over 200 kr for 100 stykk og kommer i en fin boks. Pass på å få deg en minikortholder i samme slengen.

Service/brukervennlighet - flotte sider og grei eksepedisjon med støtte for paypal. Det er klart at ny-web-naivisme av typen "you are our new best friend" ikke biter på alle, men her må helheten taes i betraktning. Du får gode beskjeder i registreringen og moo forsikrer deg om at de ikke sender spam (det har de også holdt).

Miljøvern - til og med plastetuiet er fullt resirkulerbart og som moo sier selv: vi vet jo at du som vår kunde er opptatt av dette.

Bilder - du får opptil 100(!) forskjellige motiver som du enten laster opp selv eller du kan hente de direkte inn fra flickr-kontoen din (enkelt og supergreit). om du ikke føler deg superkreativ kan du også bruke ferdige design fra moo, så ingen grunn til å vente her.

Andre produkter - moo trykker kort også postkort, gratulasjonskort og kvadratiske meldingskort. Tingen jeg likte best (og vil bestille snarest) er klistremerkene. Dessuten har moo flere snasne kortholdere i plast, filt og lær.

For mer inspirasjon se moo sitt flickr-pool .

mandag 26. mai 2008

Ikke antikvert på nettet

Webformidling er en stor utfordring for public-service institusjonene og mange har sett alvoret og laget veldig lekne saker - bare ta en klikk på Museums and the Web sin kåring av beste web-presentasjoner for 2008.

Det finns mange måter å navigere i historien. For en geografisk bildereise ta en titt på Curating the city fra Wilshire blvd. i Los Angeles. Flash har selvsakt sine begrensninger, men lekkert er det lell. Også kringkasterne i skandinavia henger med på morroa - sjekk Nordisk forfatteratlas for en nett og kjekk reise i relasjoner og mediearkiv. Her er tidslinjen gjort til en viktig navigasjonsform.

Formidling av bildemateriale kan by på finurlige løsninger. Vinneren av beste utstilling fra MW2008 har en veldig bra aktivitetsside med blandt annet sammeligninger av dagens bilder fra flickr og fotomaterialet i prosjektet The American Image av John Collier jr.

Å innvolvere publikum har også prisvinneren i kategorien Community, the living history of Brighton and Hove, lyktes med. I omtalen skjønner man at siden har hatt endel år på å sette seg og det vises - her er mange kommentarer og historier fra et vell av brukere.

På det mer forskningsrettede plan er New York Public Library en tungvekter. Dette kjempeprosjektet fikk sin MW pris i 2006. Her er et utømmelig skattkammer av bilder fra arsenalet deres, med profesjonell forklarende tekst og gode greier. I samme slengen er det på sin plass å hedre Library of Congress for deres arbeid med å legge ut over 3500 bilder uten kjente restriksjoner i flickr - her er det godsaker for enhver fotomanipulasjonentusiast.

Gjengivelse av originalmanuskripter og gamle brev kan være svært vanskelig, men Franklin Instituttet i USA og British Library har begge laget svært gode gjengivelser. Nasjonalarkivet i England har, på tross av en litt rotete layout, en fin fin tutorial på hvordan man skal lese gamle dokumenter (paleografi) - dette er spennende stoff for også de middels interesserte.

I tillegg til forfatteratlaset vil jeg trekke frem etpar Norske kandidater til rosende omtale; portretter.no er kanskje ikke verdens mest innovative presentasjon, men sidene er pene og se på, enkle å navigere samtidig som stoffet er solid og viktig. Ta deg tid til å lese noen av de uhørte stemmene i norsk historie - det er vel verdt det. Bergens museene sitt bergenskartet.no er kanskje ikke så sobert som protretter, men har en fabelaktig kraftig løsing. Det er en fryd å klikke seg igjennom historien på denne måten.

Takk til Nina Svane MikkelsenInstitutt for informasjons og medievitenskap for nyttige lenker og tips. Bloggen museum nurses hvor Nina er en av bidragsyterne, ser desverre ut til å ha falt litt ut, men er verd et klikk.

Denne artikkelen er også publisert på bloggen til Bergen Offentlige Bibliotek.

søndag 18. mai 2008

Hurra for 17. mai

I anledning nasjonaldagen lagde jeg disse:



Gratulerer med vel overstått!

torsdag 15. mai 2008

LastTube - din nye musikktvkanal!

Last.fm + youtube = kongen av mashups.

På interwebben finns alle mulige morsomme leketøy. Min nyeste "oppdagelse" er LastTube. Det denne "avspilleren" gjør er å koble sammen last.fm og youtube slik at du kan spille din egen musikktvkanal på nettet (forutsatt at du har lært deg å sette pris på fabelaktige last.fm da). Jeg har prøvd denne i to dager nå og liker det veldig godt.

Mashupen snublet jeg over under litt resercharbeid på jobben; tilfeldigvis var LastTube tirsdagens mashup-of-the-day på mashupawards.com (ja slike sider finns), og jeg fant den på en svært så heldig googling. Det er ingen tvil om at jeg kommer til å følge litt med på mashupawards fremover for her var det utrolig mye fett.

Selve siden spilleren ligger på er meget lekker, upåklagelig design og herrlig enkel. LastTube har imidlertid noen problemer med å filtrere ut kjipe videoer fra youtube. Jeg har opplevd at intervjuer og dårlige live-opptak sniker seg inn (noen brukere vil kanskje mene dette ikke er et problem, men....). Uansett kan du skippe en låt om det blir for crap - så hvorfor syter jeg egentlig? Ingen grunn - dette er en fenomenal fin ting, nå har jeg min musikktv rett inn i stua!

Etter å ha lest igjennom utviklingsforumet på last.fm er det tydelig at mashupen fortsatt er under utvikling (gledelig) og at luringen Tim Borman som lagde den i 2007 ikke lenge etter kunne innkassere en dagjobb i last.fm (heldiggrisen). Ting som står på luringen sin gjøremålsliste er embedding, forbedring av videoutvelgelsen og funksjonalitet for Wii, xbox og iTV. Nå ser jeg bare frem til å legge den inn her på leketøys.

Hvis du ikke kjenner til last.fm - så må du klikke deg rett inn og lage deg en konto. Det er en feiende flott nettradio-dingse-greie som lar deg høre på din egen og andre sin smak i musikk, pluss at den lager spillelister, foreslår artister, inneholder diskografier og er mashupet og sammenkoblet med masse annet gøy (så som superbloggradioen hypem.com).

Enjoy!

tirsdag 13. mai 2008

Gjør-det-selv til folket!

Demoteket er for deg som ønsker å vise frem ting du har laget - det være seg musikk, film, poesi, litteratur eller tegneserier.

I sann gjør-det-selv-ånd har Bergen offentlige bibliotek åpnet hylleplass hvor publikum kan vise frem sine skryteprosjekter. I henhold til sidene deres kan hvemsomhelst mellom 14 og 30+ komme med sine egenproduserte ting og få det eksponert og lånt ut gjennom biblioteket.

Verket trenger ikke være utgitt i konvensjonell forstand (og det er jo deler av vitsen) og det er veldig enkelt å få produktet ut i hyllen og inn i katalogen; du leverer det inn i skranken (til Trond Blom i musikkavdelingen om det er film eller musikk, og til skranken i galleri om det er annet) og signerer en kontrakt (som gir biblioteket anledning til å låne det ut etter gjeldende regler).

Demoteket sin hylle er mobil og settes opp pent synlig (i skrivende stund står den på galleriet i andre etasje). Hyllen har egen søkemaskin hvor du kan se videobidragene og lytte til musikken som har kommet inn. Hyllen er per nå ikke veldig omvangsrik, men vokser jevnt. Demoteket har også egen facebookgruppe. Demoteket sine sider har også flere fine lenkesamlinger for folk som er glade i å gjøre ting selv.

Så det er bare til å løpe bort med din nyeste kreasjon slik at noen andre enn din umiddelbare omgangskrets får glede av det.

torsdag 1. mai 2008

Øye for øye - strek for strek

De tomme veggene i min nye leilighet skrek etter dekor – i en konteiner fant jeg ”lerretet” jeg trengte for å forevige min serie-favoritt.

En dag på jobben dukket det opp en konteiner utenfor – i den kastet driftsavdelingen alle mulige nyttige ting, jeg fant èn side av en stor trekasse. Uklare ideer om hva jeg skulle bruke den store platen til surret rundt i hodet mitt. Først en stund senere fant jeg hva den måtte bli. Finérplaten skulle bli til en kjempestor tegneseriestripe.

Å si at tegneserier er verdifulle kultur-ytringer er kanskje ikke spesielt kontroversielt i dag, men da tegneserier begynte å dukker opp i pop-kunsten anført av Roy Lichtensteins ikoniske striper og Mel Ramos´ oppstilte karakterer ble det baluba. I beskrivelsen fra utstillingen ”Pop Art! 1956-1968” (Roma 2007-2008) skriver kurator Walter Guadagnini: ”At a time when the world of art saw he comic strip as an expression of no cultural worth whatsoever, the decision of such artists [...] to take their cue from precicely that world was shocking, almoust scandalous. It was a slap in the face of convention”.

I dag er situasjonen en annen; norske Eivind Blaker har faktisk spesialisert seg i gjengivelse og "perfeksjonering" av enkeltbilder og striper fra tegneserier. Til og med Statoil har investert i en "Blaker-stripe". For meg er gode tegneserier en kulturutrykk på linje med film og bøker. Og jeg har ingen heminger mot å henge dem på veggen.

En av mine klare tegneserie favoritter er Torpedo (av Abuli og Bernet). Serien er tegnet i en tydelig filmnoir-stil og har en brutal og mørk form for humor. Tegningene jeg har brukt som utgangspunkt kommer fra albumet ”Øje for øje, tand for tand” (danskene er og var mye flinkere til å gi ut fine serier enn her i gamlelandet).

Det som gjør at jeg vil dra frem denne serien spesielt i forhold til dette prosjektet er nettopp skyggespillet og de rene kontrastene i serien – dette gjør at motivet kommer godt frem og at bearbeidingen i photoshop ikke blir for omstendelig. Serier av Will Eisner og den herrlige The Goon ville nok fungert minst like godt, men men. I dette prosjektet gjorde jeg endel bearbeiding av bilder, rekkefølge og konverterte til sort/hvitt. Selvfølgelig – om du er serieskaper kan du jo tegne det selv...

Poenget med denne prosjektet er at det ikke kreves spesielt store ferdigheter verken i databehandling eller tegning – bare endel planlegging og tålmodighet. Jeg vil vise hvordan du går frem for å "kopiere" et motiv fra en serie til din vegg.

Hva trenger man for prosjektet:
1 stor treplate (eller annet "malbart" materiale – tidligere malte vi vinylbanner på kvarteret etter samme metode).
1 projektor eller overhead
Skanner (eller bilder fra nettet).
Assorterte tusjer (avhengig av farger)
Maling
(både til grunning og fargelegging).
Sparkel (hvis man trenger å reparere huller eller skader i trverket).
Sandpapir


Kostnader og tid:
Gitt at jeg har endel utsyr og platen var gjenbruk så var dette prosjektet i hovedsak gratis. Men et totalutlegg på et par tre hundrelapper skulle dekke det meste. Tidsforbruket er en annen sak; jeg brukte oppunder 20 timer totalt og gjorde arbeidet over en ukes tid, så her kreves litt gjennomføringsevne og tålmod.

Ferdigheter:
Noe kunnskap i bildemanipulering og en stødig hånd er nok en forutsetning for å få et tilfredsstillende resultat. Tenkt på prosjektet som en stor "følg prikkene oppgave".

Lag originalen:

Steg 1: Når du har funnet et fint motiv eller flere motiver som du ønsker å blåse opp er det lurt å overføre til photoshop eller lignende, gimp er en god gratis erstatning for photoshop (men har problemer med RAW-formatet). Jeg brukte en skanner, men et godt bilde kan også duge (avhengig av detaljrikdommen du ønsker).

Steg 2: Bearbeid råmaterialet til dine spesifikasjoner og smak. finérplaten min hadde et annet forhold mellom høyde og lengde enn hva stripeserier vanligvis har – så her måtte det trikses til. Pass på at forholdet er noenlunde likt mellom motivet og ”lerretet”.

Steg 3: Skriv ut transparent eller projiser direkte fra datamaskinen. Forskjellige typer printere bruker forskjellig transparent papir så spør i butikken. Papirhandlere selger ofte disse enkeltvis også (ca. 5 kr. per stykk.).


Forbered "lerretet":
Steg 1: Preparer underlaget
Bruk sparkel og sandpapir til å rette ut skader og hull i underlaget – det er lurt å få en jevn overflate for at malingen skal henge godt på og tørke raskt. Den avbildede sparkelen er spesielt beregnet til treverk, men anbefales IKKE – den stinker, krymper og bruker en evighet på å tørke.

Steg 2: Mal underlaget.

Jeg hadde hvit maling igjen fra da vi malte baderomsdøra hjemme. Bruk en skumgummi-rulle (avbildet) for å få et jevnt og pent reultat. Bruk minst to lag maling for å få jevn og fulldekkende farge.

Mal motivet:

Steg 1: Projiser motivet på ”lerretet”
Her er det viktig at du lager en vinkel på projiseringen slik at du kan arbeide i en retning hvor du selv ikke skygger for det du skal tegne etter. Jeg arbeidet fra venstre mot høyre og hadde stilt opp overheadmaskinen slik at jeg startet utenfor projiseringen (helt til venstre i bildet). Pass på at prosjektoren står stødig og ikke kommer ut av stilling. Neste bilde viser hvordan det blir "gal" retning på tegningen og at det faller skygge på det jeg vil etter-streke. Hvis du bruker overhead er det lurt å teipe bildet fast i glassplaten slik at det ikke forskyver seg på grunn av en liten bris.



Steg 2: Følg linjene
Hele min ”etter-tegning” tok tre timer og jeg mente selv å være meget effektiv. I dette stadiet er det viktig å bare tegne ytterstrekene og å få med alle små detaljer. Det anbefales å gjøre etterstrekingen i én operasjon – så unngår du at prosjektoren kommer ut av stilling og du får problemer med å stille inn motivet igjen.

Steg 3: Fyll inn
Etter du er ferdig med å tegne etter ytterkanten er det på tide å fylle inn ”hullene”. Jeg brukte flere typer tusj (sprit-tusj, CD-marker, whiteboard-marker og frysetusj) og akrylmaling (gunstig fordi det er billig og tørker raskt). Dette arbeidet tok omlag 5 timer. Etterpå malte jeg kanten på ”lerretet” med akryl (bruk en listrulle – kr. 39 på Clasern).

Fiks ferdig!





søndag 13. april 2008

Hei sveis!

Ikke bare Kjell Magne Bondevik og Espen Eckbo har latt seg inspirere av Playmobil. De naivt vakre tyske leketøysfolkene har mange dekorative bruksområder. Selv har jeg laget mange ting av playmo; smykker, brosjer, øredobber, slipsnåler og mansjettknapper.

Min første playmofigur fikk jeg en gang på begynnelsen av 1980-tallet, og han var en ”blåjakke”, da hadde lekene allerede vært i produksjon siden 1974. Dette playmosettet var en sersjant til hest og en artillerist med kanon. Kanonen var helt fantastisk – den hadde en fjærbelastet avfyringsmekanisme som lot deg avfyre omtrent hva det skulle være, bare det passet inn i løpet. Den julen var ingen trygge for meg og min playmokanon.

Grunnideen til Brandstätterkonsernet var i 1971 å lage et leketøyssystem for barn med gater, hus og figurer. Playmofigurens far, Hans Beck, jobbet da som «prøvemaker» i leketøysavdelingen og fikk oppdraget. Ideen til Beck var at det nye leketøyssystemet skulle ha figuren i stentrum for barnas lekeunivers. Beck utviklet en figur med et enkelt barnevennlig ansiktsuttrykk, klare farger, bevegelige deler og størrelse tilpasset en barnehånd. I hele utviklingsperioden utnyttet Beck enhver mulighet til å observere barns lek med figuren. Etter en litt treg start på leketøysmessen i Nuremberg i 1974 – tok salget snart av, og Playmobil er i dag en livskraftig bedrift og merkevare med produksjonsfasiliteter i Tyskland, Spania, Tsjekkia og på Malta.

De første seriene med Playmo var enkle og hadde standardiserte figurer, hvor det var assesoarene og fargene som gav dem yrker og individualitet. De første seriene var av indianere, anleggsarbeidere og riddere. Disse tidlige seriene var i klare farger og hadde ikke bevegelige hånledd. To ting skilte playmomenn og playmodamer fra 70 og 80-tallet; hårsveisen og skjorten. Damefigurene har litt mer avrundet hår og en vipp på nedre skjortekant for å hentyde til en slags kjole. I dag er figurene mye mer spesialiserte og differensierte hvor selve figuren kan ha flere særtrekk så som bare føtter, lapp for øyet og dekorerte klær.

Figurer fra 1970, -80 og 90 tallet har produksjonsåret stemplet under den ene foten, noe som kan gi en ekstraverdi hvis du ønsker å bruke dem som gaver. Hva er vel kjekkere å få enn et kulesmykke med en Playmo fra fødselsåret sitt? Eller kanskje et matchende par til han og henne?

Det er ganske enkelt å finne brukt og ny Playmo på ebay, men prisene kan variere. Etter overvåkning av sluttprisene på ebay noen dager har jeg funnet at mellom 10 og 20 NOK per figur er normalen, men her lønner det seg å kjøpe "pakker" med flere figurer. Om du får stykkprisen ned i 1 euro for en god figur ligger du godt an i forhold til faste markeder i Berlin. Søk etter ”Playmobil lot” for blandede pakker og pass på å sjekk selgerens andre objekter for å få mest mulig ut av portoen.

Playmo har også mange fine dyrefigurer og mye snedig ekstrautstyr, som ofte selges separat på ebay; disse kan bli vakre øredobber eller charms. Husk at den norske importtollgrensen er 200 kroner og at det er lurt å be selgeren skrive verdien til pakken utenpå slik at den ekspederes raskest mulig. Jeg har sett lite brukt Playmo på norske salgssider og bare unntaksvis kommet over noen på loppemarked (mon tro hvor all playmoen er? - disse figurene er produsert for å holde i evigheter nærmest).

Noe av Playmobil sin suksess som leketøy må tilskrives materialvalget. Figuren består hovedsakelig av ABS-plast, som er en særlig robust type plast. Et vanlig bruksområde for denne plasten er i de sorte takrennene man kan se rundt om kring i Norge. Plasten har stabile egenskaper fra -25 til 60 grader celsius. Dessuten gir plasten tydelige og klare farger og brukes derfor av og til som tilsetning i tatoveringsblekk. ABS-plast er mye dyrere enn PS-plasten, og de «kopiplaymoene» som finns er gjerne laget i billigere plast.

playmogutt
Et par ting er viktig å vite når man arbeider med ferdigstøpt plast;
Hvis man skal lime noe fast, så som nålen til en brosje på ryggen til en Playmogutt, så tenk på at plast (og metall) har en veldig glatt overflate og at det derfor er nødvendig å flise opp limområdet. Bruk for eksempel et multitool med sandpapirverktøy for å slipe den opp. Vær obs på at plasten ser hard ut, men at den reagerer veldig raskt på friksjon.

Skal du drille eller bore hull i Playmo så husk at ABS-plasten den er laget av kan smelte på grunn av friksjonen og at den da henger seg fast i boret. Da jeg skulle lage mitt andre playmogutt-smykke brakk jeg boret i hodet på figuren på grunn av dette. Det er viktig med kjøling og tålmodighet her altså.

Det gode med ABS-plasten sin varmefølsomhet er at den åpner muligheter for kreativt arbeid med varmepistol. ABS-plast er termodynamisk plast; det vil si at den kan varmebehandles, bearbeides og vil stivne i sin nye form (inntil den eventuelt er utsatt for ny varmebehandling). Men bruk aktsomhet, hvis plasten varmes for mye vil den boble opp, karboniseres og kunne avgi kjipe gasser. Bruk værneutstyr og ha tålmod altså.

For å rengjøre figurene har jeg god erfaring med å legge dem oppi svært varmt vann og så tørke av dem med en microfiberklut og q-tips. Ekstra polish kan gjøres med poleringsverktøyet på et multitool, men vær forsiktig – plasten er myk nok til at en hardhendt hånd med poleringsredskapet kan flise opp figuren.

Playmo har en stor fanskare på nettet og den engelske wikipedia-artikkelen er svært informativ. En personlig favoritt er bildebloggen om plastronauten.