t-teppe

Hva gjør man med gamle t-skjorter man ikke bruker lenger, og man er for nostalgisk til å gi til fretex?

Jeg har mange t-skjorter - jeg kjøper mange, lager mange, og har fått mange. Etter endel år med flytting til stadig bedre skapplass har jeg omsider nådd kritisk masse i forhold til hvor mange jeg kan oppbevare (både for å bruke og for "ettertiden").

I stedet for å redesigne skjortene bestemte jeg meg for at de skulle bli noe annet enn det de hadde vært, og jeg ville at prosjektet skulle være av kr. 0,- typen. Når jeg kom over et fleece-pledd fra en tur med natt-toget var saken klar; piknikpledd skulle det bli.



















prosjekttid:
2 timer planlegging/tilrettelegging,
3 timer gjennomføring og opprydding.

kostnad:
0,-

verktøys:
symaskin, saks, tråd (evt. strech-nål), fettstift/kritt og knappenåler.

nivå:
må ha symaksinlappen fra ungdomskolen

mestringsfølelse:
9/10

1). finn skjorter og bakstykke, bestem sammensetning og klipp ut. Som mal for utklippingen av skjotene mine brukte jeg et hobbyskjærebrett, men jeg vil tro en stor bok, som et atlas, vil gjøre samme nytten. Her blir avveiningen motivstørrelse vs. antall skjorter i forhold til størrelse på "bakstykket"/pleddet. Jeg har brukt tolv skjorter for å dekke ca. 1,5 x 1,5 meter. Bruk fettstift eller kritt for å tegne opp hvor du skal klippe.
























2). sy sammen skjortene og montér. Sy sammen skjortene i rader. Pass på at du får sømmen bak. Jeg har brukt tett sikksakk med normal stramhet på tråden. Det finns strechnåler til symaskiner som egner seg godt til å sy t-skjorter med (øyet på nåla er mindre, og hullet i plagget derfor minst mulig), disse har gult merke på seg. Jeg fant at det ikke var nødvendig med knappenåler før jeg skulle sy rekkene sammen fordi bomullen i skjortene fester seg så godt på hverandre.

Når du har sydd alle skjortene sammen til et stykke er det på tide å montere dette med knappenåler på bakstykket. Her er det lurt å stryke skjortene godt ut med hendene så det ligger flatt nedpå bakstykket.

3). sy sammen. Når du kommer til selve syingen vil du oppleve forskyvning og litt bulker siden stoffene gjerne oppfører seg forskjellig. Slik er det bare, men behold troen/roen så blir det fint til sist! Det er viktig at du letter trykket på symaskinfoten. Dette stiller du på hjulet som vanligvis er plassert på venstre side ovenfor foten. Hvis du ikke letter på den får du vansker med å få stoffet fremover (spesielt der det er tykkest). Husk at du syr det på vrangen som et dynetrekk. Du må også ha ett hull i en ende så du får vrengt den med riktig side ut. Stoffet i hullet bretter du så inn og lukker med en rettsøm.

4). sy deler. For at skjortene og understoffet ikke skal oppføre seg som et dynetrekk kan du sy rettsøm gjennom begge lag. Jeg fulgte enkelt og greit skjøtene mellom t-skjortene og lagde slik et "usynlig" rutenett. Ett tips for de som ikke har satt sin fot på en symaskinpedal siden ungdomskolen: når du skal sy rett, så ser du langt frem på stoffet og lar maskinen gjøre jobben. La maskinen "dra"; du skal bare "gi". Om hvordan du trer maksinen og slikt, får du spørre din mor - eller far.
























Vips så var det ferdig.

Dette prosjektet er også publisert på upop.no

Gjør-det-selv til folket!

Demoteket er for deg som ønsker å vise frem ting du har laget - det være seg musikk, film, poesi, litteratur eller tegneserier.

I sann gjør-det-selv-ånd har Bergen offentlige bibliotek åpnet hylleplass hvor publikum kan vise frem sine skryteprosjekter. I henhold til sidene deres kan hvemsomhelst mellom 14 og 30+ komme med sine egenproduserte ting og få det eksponert og lånt ut gjennom biblioteket.

Verket trenger ikke være utgitt i konvensjonell forstand (og det er jo deler av vitsen) og det er veldig enkelt å få produktet ut i hyllen og inn i katalogen; du leverer det inn i skranken (til Trond Blom i musikkavdelingen om det er film eller musikk, og til skranken i galleri om det er annet) og signerer en kontrakt (som gir biblioteket anledning til å låne det ut etter gjeldende regler).

Demoteket sin hylle er mobil og settes opp pent synlig (i skrivende stund står den på galleriet i andre etasje). Hyllen har egen søkemaskin hvor du kan se videobidragene og lytte til musikken som har kommet inn. Hyllen er per nå ikke veldig omvangsrik, men vokser jevnt. Demoteket har også egen facebookgruppe. Demoteket sine sider har også flere fine lenkesamlinger for folk som er glade i å gjøre ting selv.

Så det er bare til å løpe bort med din nyeste kreasjon slik at noen andre enn din umiddelbare omgangskrets får glede av det.

Øye for øye - strek for strek

De tomme veggene i min nye leilighet skrek etter dekor – i en konteiner fant jeg ”lerretet” jeg trengte for å forevige min serie-favoritt.

En dag på jobben dukket det opp en konteiner utenfor – i den kastet driftsavdelingen alle mulige nyttige ting, jeg fant èn side av en stor trekasse. Uklare ideer om hva jeg skulle bruke den store platen til surret rundt i hodet mitt. Først en stund senere fant jeg hva den måtte bli. Finérplaten skulle bli til en kjempestor tegneseriestripe.

Å si at tegneserier er verdifulle kultur-ytringer er kanskje ikke spesielt kontroversielt i dag, men da tegneserier begynte å dukker opp i pop-kunsten anført av Roy Lichtensteins ikoniske striper og Mel Ramos´ oppstilte karakterer ble det baluba. I beskrivelsen fra utstillingen ”Pop Art! 1956-1968” (Roma 2007-2008) skriver kurator Walter Guadagnini: ”At a time when the world of art saw he comic strip as an expression of no cultural worth whatsoever, the decision of such artists [...] to take their cue from precicely that world was shocking, almoust scandalous. It was a slap in the face of convention”.

I dag er situasjonen en annen; norske Eivind Blaker har faktisk spesialisert seg i gjengivelse og "perfeksjonering" av enkeltbilder og striper fra tegneserier. Til og med Statoil har investert i en "Blaker-stripe". For meg er gode tegneserier en kulturutrykk på linje med film og bøker. Og jeg har ingen heminger mot å henge dem på veggen.

En av mine klare tegneserie favoritter er Torpedo (av Abuli og Bernet). Serien er tegnet i en tydelig filmnoir-stil og har en brutal og mørk form for humor. Tegningene jeg har brukt som utgangspunkt kommer fra albumet ”Øje for øje, tand for tand” (danskene er og var mye flinkere til å gi ut fine serier enn her i gamlelandet).

Det som gjør at jeg vil dra frem denne serien spesielt i forhold til dette prosjektet er nettopp skyggespillet og de rene kontrastene i serien – dette gjør at motivet kommer godt frem og at bearbeidingen i photoshop ikke blir for omstendelig. Serier av Will Eisner og den herrlige The Goon ville nok fungert minst like godt, men men. I dette prosjektet gjorde jeg endel bearbeiding av bilder, rekkefølge og konverterte til sort/hvitt. Selvfølgelig – om du er serieskaper kan du jo tegne det selv...

Poenget med denne prosjektet er at det ikke kreves spesielt store ferdigheter verken i databehandling eller tegning – bare endel planlegging og tålmodighet. Jeg vil vise hvordan du går frem for å "kopiere" et motiv fra en serie til din vegg.

Hva trenger man for prosjektet:
1 stor treplate (eller annet "malbart" materiale – tidligere malte vi vinylbanner på kvarteret etter samme metode).
1 projektor eller overhead
Skanner (eller bilder fra nettet).
Assorterte tusjer (avhengig av farger)
Maling (både til grunning og fargelegging).
Sparkel (hvis man trenger å reparere huller eller skader i trverket).
Sandpapir


Kostnader og tid:
Gitt at jeg har endel utsyr og platen var gjenbruk så var dette prosjektet i hovedsak gratis. Men et totalutlegg på et par tre hundrelapper skulle dekke det meste. Tidsforbruket er en annen sak; jeg brukte oppunder 20 timer totalt og gjorde arbeidet over en ukes tid, så her kreves litt gjennomføringsevne og tålmod.

Ferdigheter:
Noe kunnskap i bildemanipulering og en stødig hånd er nok en forutsetning for å få et tilfredsstillende resultat. Tenkt på prosjektet som en stor "følg prikkene oppgave".

Lag originalen:

Steg 1: Når du har funnet et fint motiv eller flere motiver som du ønsker å blåse opp er det lurt å overføre til photoshop eller lignende, gimp er en god gratis erstatning for photoshop (men har problemer med RAW-formatet). Jeg brukte en skanner, men et godt bilde kan også duge (avhengig av detaljrikdommen du ønsker).

Steg 2: Bearbeid råmaterialet til dine spesifikasjoner og smak. finérplaten min hadde et annet forhold mellom høyde og lengde enn hva stripeserier vanligvis har – så her måtte det trikses til. Pass på at forholdet er noenlunde likt mellom motivet og ”lerretet”.

Steg 3: Skriv ut transparent eller projiser direkte fra datamaskinen. Forskjellige typer printere bruker forskjellig transparent papir så spør i butikken. Papirhandlere selger ofte disse enkeltvis også (ca. 5 kr. per stykk.).


Forbered "lerretet":
Steg 1: Preparer underlaget
Bruk sparkel og sandpapir til å rette ut skader og hull i underlaget – det er lurt å få en jevn overflate for at malingen skal henge godt på og tørke raskt. Den avbildede sparkelen er spesielt beregnet til treverk, men anbefales IKKE – den stinker, krymper og bruker en evighet på å tørke.

Steg 2: Mal underlaget.

Jeg hadde hvit maling igjen fra da vi malte baderomsdøra hjemme. Bruk en skumgummi-rulle (avbildet) for å få et jevnt og pent reultat. Bruk minst to lag maling for å få jevn og fulldekkende farge.

Mal motivet:

Steg 1: Projiser motivet på ”lerretet”
Her er det viktig at du lager en vinkel på projiseringen slik at du kan arbeide i en retning hvor du selv ikke skygger for det du skal tegne etter. Jeg arbeidet fra venstre mot høyre og hadde stilt opp overheadmaskinen slik at jeg startet utenfor projiseringen (helt til venstre i bildet). Pass på at prosjektoren står stødig og ikke kommer ut av stilling. Neste bilde viser hvordan det blir "gal" retning på tegningen og at det faller skygge på det jeg vil etter-streke. Hvis du bruker overhead er det lurt å teipe bildet fast i glassplaten slik at det ikke forskyver seg på grunn av en liten bris.



Steg 2: Følg linjene
Hele min ”etter-tegning” tok tre timer og jeg mente selv å være meget effektiv. I dette stadiet er det viktig å bare tegne ytterstrekene og å få med alle små detaljer. Det anbefales å gjøre etterstrekingen i én operasjon – så unngår du at prosjektoren kommer ut av stilling og du får problemer med å stille inn motivet igjen.

Steg 3: Fyll inn
Etter du er ferdig med å tegne etter ytterkanten er det på tide å fylle inn ”hullene”. Jeg brukte flere typer tusj (sprit-tusj, CD-marker, whiteboard-marker og frysetusj) og akrylmaling (gunstig fordi det er billig og tørker raskt). Dette arbeidet tok omlag 5 timer. Etterpå malte jeg kanten på ”lerretet” med akryl (bruk en listrulle – kr. 39 på Clasern).

Fiks ferdig!

Hei sveis!

Ikke bare Kjell Magne Bondevik og Espen Eckbo har latt seg inspirere av Playmobil. De naivt vakre tyske leketøysfolkene har mange dekorative bruksområder. Selv har jeg laget mange ting av playmo; smykker, brosjer, øredobber, slipsnåler og mansjettknapper.

Min første playmofigur fikk jeg en gang på begynnelsen av 1980-tallet, og han var en ”blåjakke”, da hadde lekene allerede vært i produksjon siden 1974. Dette playmosettet var en sersjant til hest og en artillerist med kanon. Kanonen var helt fantastisk – den hadde en fjærbelastet avfyringsmekanisme som lot deg avfyre omtrent hva det skulle være, bare det passet inn i løpet. Den julen var ingen trygge for meg og min playmokanon.

Grunnideen til Brandstätterkonsernet var i 1971 å lage et leketøyssystem for barn med gater, hus og figurer. Playmofigurens far, Hans Beck, jobbet da som «prøvemaker» i leketøysavdelingen og fikk oppdraget. Ideen til Beck var at det nye leketøyssystemet skulle ha figuren i stentrum for barnas lekeunivers. Beck utviklet en figur med et enkelt barnevennlig ansiktsuttrykk, klare farger, bevegelige deler og størrelse tilpasset en barnehånd. I hele utviklingsperioden utnyttet Beck enhver mulighet til å observere barns lek med figuren. Etter en litt treg start på leketøysmessen i Nuremberg i 1974 – tok salget snart av, og Playmobil er i dag en livskraftig bedrift og merkevare med produksjonsfasiliteter i Tyskland, Spania, Tsjekkia og på Malta.

De første seriene med Playmo var enkle og hadde standardiserte figurer, hvor det var assesoarene og fargene som gav dem yrker og individualitet. De første seriene var av indianere, anleggsarbeidere og riddere. Disse tidlige seriene var i klare farger og hadde ikke bevegelige hånledd. To ting skilte playmomenn og playmodamer fra 70 og 80-tallet; hårsveisen og skjorten. Damefigurene har litt mer avrundet hår og en vipp på nedre skjortekant for å hentyde til en slags kjole. I dag er figurene mye mer spesialiserte og differensierte hvor selve figuren kan ha flere særtrekk så som bare føtter, lapp for øyet og dekorerte klær.

Figurer fra 1970, -80 og 90 tallet har produksjonsåret stemplet under den ene foten, noe som kan gi en ekstraverdi hvis du ønsker å bruke dem som gaver. Hva er vel kjekkere å få enn et kulesmykke med en Playmo fra fødselsåret sitt? Eller kanskje et matchende par til han og henne?

Det er ganske enkelt å finne brukt og ny Playmo på ebay, men prisene kan variere. Etter overvåkning av sluttprisene på ebay noen dager har jeg funnet at mellom 10 og 20 NOK per figur er normalen, men her lønner det seg å kjøpe "pakker" med flere figurer. Om du får stykkprisen ned i 1 euro for en god figur ligger du godt an i forhold til faste markeder i Berlin. Søk etter ”Playmobil lot” for blandede pakker og pass på å sjekk selgerens andre objekter for å få mest mulig ut av portoen.

Playmo har også mange fine dyrefigurer og mye snedig ekstrautstyr, som ofte selges separat på ebay; disse kan bli vakre øredobber eller charms. Husk at den norske importtollgrensen er 200 kroner og at det er lurt å be selgeren skrive verdien til pakken utenpå slik at den ekspederes raskest mulig. Jeg har sett lite brukt Playmo på norske salgssider og bare unntaksvis kommet over noen på loppemarked (mon tro hvor all playmoen er? - disse figurene er produsert for å holde i evigheter nærmest).

Noe av Playmobil sin suksess som leketøy må tilskrives materialvalget. Figuren består hovedsakelig av ABS-plast, som er en særlig robust type plast. Et vanlig bruksområde for denne plasten er i de sorte takrennene man kan se rundt om kring i Norge. Plasten har stabile egenskaper fra -25 til 60 grader celsius. Dessuten gir plasten tydelige og klare farger og brukes derfor av og til som tilsetning i tatoveringsblekk. ABS-plast er mye dyrere enn PS-plasten, og de «kopiplaymoene» som finns er gjerne laget i billigere plast.


Et par ting er viktig å vite når man arbeider med ferdigstøpt plast;
Hvis man skal lime noe fast, så som nålen til en brosje på ryggen til en Playmogutt, så tenk på at plast (og metall) har en veldig glatt overflate og at det derfor er nødvendig å flise opp limområdet. Bruk for eksempel et multitool med sandpapirverktøy for å slipe den opp. Vær obs på at plasten ser hard ut, men at den reagerer veldig raskt på friksjon.

Skal du drille eller bore hull i Playmo så husk at ABS-plasten den er laget av kan smelte på grunn av friksjonen og at den da henger seg fast i boret. Da jeg skulle lage mitt andre playmogutt-smykke brakk jeg boret i hodet på figuren på grunn av dette. Det er viktig med kjøling og tålmodighet her altså.

Det gode med ABS-plasten sin varmefølsomhet er at den åpner muligheter for kreativt arbeid med varmepistol. ABS-plast er termodynamisk plast; det vil si at den kan varmebehandles, bearbeides og vil stivne i sin nye form (inntil den eventuelt er utsatt for ny varmebehandling). Men bruk aktsomhet, hvis plasten varmes for mye vil den boble opp, karboniseres og kunne avgi kjipe gasser. Bruk værneutstyr og ha tålmod altså.

For å rengjøre figurene har jeg god erfaring med å legge dem oppi svært varmt vann og så tørke av dem med en microfiberklut og q-tips. Ekstra polish kan gjøres med poleringsverktøyet på et multitool, men vær forsiktig – plasten er myk nok til at en hardhendt hånd med poleringsredskapet kan flise opp figuren.

Playmo har en stor fanskare på nettet og den engelske wikipedia-artikkelen er svært informativ. En personlig favoritt er bildebloggen om plastronauten.