torsdag 29. januar 2009

fanascumparty picks the vj

Tor Kristian Liseth aka. vj-apelonius og mannen bak vj-picks-the-dj konseptet på landmark gir sine anbefalinger og et lite intervju. Her kommer både klassikere og frempek rett fra videorytternes rekker.

Den svært så travle videorytteren Tor Kristian jobber til daglig som freelanser i filmmiljøet, og har har så forskjellige prosjekter som produksjonsledelse for den tyrkiske filmen Güneşi Gördüm (6 dager filming i Bergen) og Datarock sin nye musikkvideo(!) på plakaten. Han jobber også med å kuratere og finansiere årets vj picks dj program, produserer video til Kompani Krapp sin nye teateroppsetting La Ronde, og ser etter opptakssteder for en tysk thriller på vestlandet i april.

vj picks the dj er et konsept du er ansvarlig for på landmark – fortell.
- Jeg inviterer folk som jobber med video, etablerte og førstereis, til å gjøre et live-sett, så velger de sine musikalske partnere enten i form av en dj eller et band. I tillegg fletter jeg kvelden sammen ved å vise ymse video før og etter live-settet. En helaften på Landmark med det visuelle som ledende element.

I kveld er det duket for sesongens første vj picks dj på landmark med Vj Djevelunge vs. Helheim – forhåndsomtalen sier dette blir en deilig videome(n)tal aften. Fri inngang og oppstart klokka 21.


Før vi går over til utvalget - hva er dine krav til en god video?
- At man ikke kan skjelne hva som kom først videoen eller musikken.
Alt som er nytt er bra. All gammel teknikk og estetikk som er brukt på en ny måte er bra.

Snurr film!

Jeg prøvde, men jeg kommer ikke utenom Michel Gondry.

The White Stripes - The Hardest Button To Button:


Jeg kunne nesten like gjerne valgt valgt en av hans andre videoer. En
uovertrefferlig evne til å mikse sprelsk fantasi med finurlige tekniske løsninger. Lekent, og upretensiøst og en genial match mellom video, musikk, artist og stemning.

Muse - Knights of Cydonia:


En frisk filmsjangerbrytende video. Liker Cowboy-Kung-Fu-space-miksen og filmreferansene i det visuelle og innholdsmessige. Stilsikkert gjennomført. Med en ekstra hundre-tusen-lapp hadde den kunne blitt perfekt visuelt polert også.

skatebaard gamle furutrær:


Bergenske Paul Tunge har laget musikkvideoer for flere fine elektronika artister de 2 siste årene. Hans personlige og særegne en-manns produksjoner bader i estetisk realisme, og begynner å bli svært så severdige.

Helt til slutt, hvem skal vi holde gluggene åpne for i 2009?
- Mats og Fyxe som har laget ny video for Karin Park og 2 nye for Datarock, allerede nevnte Paul Tunge og er spent på hva Lasse Gjertsen finner på nå som han er blitt bergenser. Bergen over alle.

I ukene fremover vil musikkvideoentusiastene i fanascumaparty invitere utvalgte likesinnede til å dele sine beste picks med upop. Om teknikken står oss bi, enable s-video på kommandobasert Ubuntu med 2001 laptops er ingen lek, spiller vi et videosett Lørdag 31. Januar med upop-djs på NG2.

torsdag 22. januar 2009

Demonstrativt fra fanascumparty

Denne uken presenterer fanascumparty en oppgrensende sjanger til musikkvideoen når vår Reid Royale tilnærmer seg demoscenen i beste father-knows-best stil.

Demoscenen generelt tok til på Commodore 64 og vokste utifra crackingmiljøet. I dagens termer ville noe tilsvarende vært om de som rippet filmer og distribuerte disse ville laget små funky kortfilmer for å markedsføre seg selv om pirater.

I all sin enkelthet handlet demoscenen om å showe off skillsen som programmerere og etterhvert som musikere og grafikere. Alt skulle lages fra scratch og kjøres real time, altså skal det ikke forekomme forhåndsrendret animasjon, scanning eller overdreven sampling. Rent teknisk betyr dette at en demo ligger nærmere et spill enn en musikkvideo fordi det egentlig er en begrenset og ikke-interaktiv spillmotor. Utrykksmessig kan de imidlertid ligge forholdsvis nærme som vi kan se av ukens utvalg.

Demoscenere kan generelt mye om data, men vil ikke fikse maskinen din. De fleste fester overdrevent mye, noe man kan se resultatet av i denne ripoff og remix demoen:



Gjennomsnittsalderen på en demoscener har gått fra 16 til 26 år. Utover nittitallet hadde Commodore Amiga tatt over fanen, men døde nok ut til fordel for PC-scenen. I dag er de fleste demofolk “cross platform”, så dette betyr ingenting lenger.

Nittitallet generelt avlet mange rare folk og var ganske dop-befengt. Som konsekvens av dette ble demoscenen betraktelig mer kunsterisk og i dag er den perfekte demo en total sammensmeltning av skills, god smak og røff design. Svært mange med fortid i demoscenen jobber med spill, reklame og den generelle mediebransjen. Bevegelsen er noe begrenset i dag, men har vært en stor inspirasjonskilde for veldig mye av CGI-utviklingen.

MFX Aliens ate my demomaker fra 2004 er en moderne klassisker fra Finland med datidens feteste greie: Rave-Retro. Produksjonen er egentlig en invitasjon til en av demoscenens mange fester og illustrerer det mer moderne designpreget på en demo. Låta er også et eksempel på strømninger som i 1991 kun var forbeholdt de cooleste, sampling av loops. Kommer med epilepsiadvarsel.



Phenomenas Enigma fra 1991 er en kjekk post-80 klassiker som mest av alt er god til å illustrere høy nerdefaktor, blazing graphics og legendarisk låt (titulert “The Final Hyperbase”). Synthpopen var godt passè på denne tiden, omtrent som trance dance i dag.



Viktigheten av nybrottsarbeidet som ble gjort innenfor demoscenen kan ikke overvurderes, og kjennskap til denne subkulturen er en forutsetning for å inneha det komplette bildet over dagens komplekse populærkulturelle multimediale virkelighet.

Denne faktoiden er også publisert på upop.

torsdag 15. januar 2009

fanascumparty liker luxxus

Finanskrise – Luxxury – humor - unngå. Vi legger heller vekt på at ukens musikkvideoanbefaling fra fanascumparty inneholder den uvanlige kombinasjonen av søt kattunge og seksuelle hentydinger.

Som mange elektroniske artister i dag spiller San Fransicoianeren Baron von Luxxury på flere strenger; han er låtskriver, produsent, blogger, reklamemann, labell-eier, DJ og enmannsorkester (selv om videoene og live-opptredenene hans trekke på flere krefter). Attituden er det da heller ingenting i veien med – myspacen hans er en digital remse i selvforherligelse og verbal narcissisme verdig en selvproklamert italo-helt.

På tross av navnet ser ikke tilværelsen ut til å være preget av overveldende luksus for den ambisiøse baronen – albumet med den demonstrative tittelen ”Rock and Roll is evil” (2006) som ukens video er hentet fra har han selv produsert, spilt inn og gitt ut.

Nå skal det i rettferdighetens navn nevnes at han har hatt nok suksess til å kunne slutte i dagjobben som reklamemann og er musicus på heltid. Og såpass talent har han for låtskriving at andre mer anerkjente orkestre så som heltinnene i Robots in Disguise har benyttet hans rim og remser.

Baron von Luxxury er akkurat så sleazy, selvhøytidelig, post-ironisk og referansesterkt at det passer som hånd i (lær)hanske med tidsånden. Ukens video er ”Sweet and Vicious” med Luxxury – gjør deg klar for gigantkattungens terror:



Regien er ved baronens venn Roderick Fenske og spilt inn i London på 16mm film som var igjen etter en shoot Fenske hadde ansvaret for. Fenske er som mange musikkvideoskapere ansatt i den mye mer lukurative reklamebransjen og ”Sweet and Vicious” hans eneste musikkvideo. Som reklamemann er Fenske helt på det jevne, men hans viral-reklame for EUs vitenskapsprogram er svært god. Han er registrert i Hungrymans stall, men er også tilknyttet det svenske kreative kollektivet ACNE.

Baron von Luxxury har to andre videoer på tuben, men disse har ikke samme kvalitet som kitten-videoen selv om det er litt pupp i videoen til ”Dirty girls (need love too)”. For tiden fokuserer baronen mest på sin remixing og dj-virksomhet, men han sier på myspace at det snart kommer et solo(!) album med den foreløpige tittelen ”Baron von Luxxury is my fake name”. Vi gleder oss og anbefaler samtidig en liten lyttesession på hans remixer og en koselesing av musikkbloggen han deltar på.


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. Denne anbefalingen er også publisert på upop.

torsdag 8. januar 2009

fanascumparty ser den røde fare

Det er komisk å tenke på at P4 er den fremste eksponenten for avantgarde 80-talls musikk i dagens samfunn, sett i lys av tradisjonell diffusjonsteori. Men fuck det, fanascumparty er verken sosiologer, bloggere eller NME. Og selv om La Roux neppe er revolusjonerende er det herren-forlate-meg det stiligste som er sett på lang tid.

En gren grodde markant på poptreet på begynnelsen av 80-tallet. Det var den konstant plagede grenen bestående av stadig tenkende blader som på overflaten virket kjølige og uttrykksløse, men som nok var ganske opptatt av klorofyll allikevel. (Til dømes: Visage, Ultravox, Blancmange, Human League, Eurythmics, Depeche Mode).

La Roux er en duo bestående av Elly Jackson og Ben Langmaid (Huff i Huff and Puff, og hang med Faithless-hodene på 90-tallet.) Elly Jackson er en unge kvinne, Ben Langmaid en middelaldrende mann. Unødvendig å si blir trolig La Roux et AKA prosjekt i løpet av promoteringsprosessen.

Sammen med andre band (Til dømes: Little Boots, Frankmusik og Lady Ga Ga) vil La Roux i løpet av det neste året tilføre nytt liv til den uttørkede electrofølegrenen. Det ryktes om mye grining i studio, og musikken sees på som et nødvendig verktøy for formidling av EKTE følelser. La Roux er stemmen til Kate Lennox som har kleppa tekstene til fjorårets skjeggegjeng og musikalsk huka opp med emokidsa fra nyveiven.

Ukas låt er Quicksand av La Roux. Heliumsuling og fyldige synth stabs.



Den Polsk/Australske trollkvinnen Kinga Burza (var det noen som sa Keyser Sose?) har begått dette mesterstykket i åttitallspastish. Så lekent, så ekte, og så uendelig mye bedre enn hvordan det så ut i 1986. Den unge stjerneregissøren er signet på samme ultrakredible selskap som superguruen Michel Gondry , jubelluringene i Traktor og flatbeathelten Quentin Dupieux. Kinga vil for denne stilhyllesten utvilsomt høste enda flere priser som hun kan ha på den allerede overfylte peishylla til Partizan.

Denne videoen ligger innen vår radar i kanskje to uker til før den ryker rett inn i 250k+ kategorien, og knuser inn 1,5 mill innen våren – nettopp så mektig er apparatet som er satt i sving for å la denne dama stå på toppen av pop-tronen i 2009. Vi mer enn anerkjenner kvaliteten i verket og gjenkjenner det for hva det er. Komisk å tenke på at La Roux vil bli spilt midt i midt i trafikken i 2040.


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag presenterer club 2.0 entusiastene musikkvideoer av høy kvalitet, med særlig fokus på under-50.000 tuber. Denne anbefalingen er også publisert på upop