torsdag 22. januar 2009

Demonstrativt fra fanascumparty

Denne uken presenterer fanascumparty en oppgrensende sjanger til musikkvideoen når vår Reid Royale tilnærmer seg demoscenen i beste father-knows-best stil.

Demoscenen generelt tok til på Commodore 64 og vokste utifra crackingmiljøet. I dagens termer ville noe tilsvarende vært om de som rippet filmer og distribuerte disse ville laget små funky kortfilmer for å markedsføre seg selv om pirater.

I all sin enkelthet handlet demoscenen om å showe off skillsen som programmerere og etterhvert som musikere og grafikere. Alt skulle lages fra scratch og kjøres real time, altså skal det ikke forekomme forhåndsrendret animasjon, scanning eller overdreven sampling. Rent teknisk betyr dette at en demo ligger nærmere et spill enn en musikkvideo fordi det egentlig er en begrenset og ikke-interaktiv spillmotor. Utrykksmessig kan de imidlertid ligge forholdsvis nærme som vi kan se av ukens utvalg.

Demoscenere kan generelt mye om data, men vil ikke fikse maskinen din. De fleste fester overdrevent mye, noe man kan se resultatet av i denne ripoff og remix demoen:



Gjennomsnittsalderen på en demoscener har gått fra 16 til 26 år. Utover nittitallet hadde Commodore Amiga tatt over fanen, men døde nok ut til fordel for PC-scenen. I dag er de fleste demofolk “cross platform”, så dette betyr ingenting lenger.

Nittitallet generelt avlet mange rare folk og var ganske dop-befengt. Som konsekvens av dette ble demoscenen betraktelig mer kunsterisk og i dag er den perfekte demo en total sammensmeltning av skills, god smak og røff design. Svært mange med fortid i demoscenen jobber med spill, reklame og den generelle mediebransjen. Bevegelsen er noe begrenset i dag, men har vært en stor inspirasjonskilde for veldig mye av CGI-utviklingen.

MFX Aliens ate my demomaker fra 2004 er en moderne klassisker fra Finland med datidens feteste greie: Rave-Retro. Produksjonen er egentlig en invitasjon til en av demoscenens mange fester og illustrerer det mer moderne designpreget på en demo. Låta er også et eksempel på strømninger som i 1991 kun var forbeholdt de cooleste, sampling av loops. Kommer med epilepsiadvarsel.



Phenomenas Enigma fra 1991 er en kjekk post-80 klassiker som mest av alt er god til å illustrere høy nerdefaktor, blazing graphics og legendarisk låt (titulert “The Final Hyperbase”). Synthpopen var godt passè på denne tiden, omtrent som trance dance i dag.



Viktigheten av nybrottsarbeidet som ble gjort innenfor demoscenen kan ikke overvurderes, og kjennskap til denne subkulturen er en forutsetning for å inneha det komplette bildet over dagens komplekse populærkulturelle multimediale virkelighet.

Denne faktoiden er også publisert på upop.

Ingen kommentarer: