fanascumparty har denne uken spurt illustratør, barista, plateprater, dj, musiker og teknolog Jacob Lysgaard, om hans syn på visualitet og inspirasjon.
Jacob Lysgaard er kanskje best kjent for Bergens publikummet under navnet Totem når han sviger svansen med oldies og afrobeats under Rewind! på Kvarteret. Men Jacob har flere jern i ilden – han er mannen bak upopCast, barista på dromedar i strandgaten og designer av de vakreste visuals og plakater. Under navnet Dj Lys spiller Jacob elektronica, ”house og sånt”, og så spiller han i bandet Stöv.
Rewind! er et konsept du er ansvarlig for på NG2 – fortell.
REWIND! ble skapt av undertegnede (under navnet Totem) sammen med Captain T i 2005, i stjernesalen på Kvarteret. Når Captain T flytta tilbake til Oslo i sommer, tok DJ Dinomyte, en allerede fast gjest og dyktig musikkmann over som makker. T hadde mye gamle originale sjutommere, Dino har en mer moderne vri, som er innmari spennende.
Greia har hele tiden vært et slags absurd konglomerat mellom forskjellige stiler, ettersom vi ikke følger noen spesiell sjanger hele kvelden. Vi begynner kvelden med Dub og Soul, og girer oppover etterhvert med Funk, Disco, Reggae, Dubstep, gullalder-Hiphop, og original Elektro fra slutten av åttitalet og deromkring.
Vi prøver å komme med noe nytt hver kveld, i tillegg til nye låter. Noen ganger har vi nye visuals, andre ganger nye lyder. Jeg utvider jo mitt eget soundsystem hele tiden med nye ting, det nyeste er en dub-sirene (søk på youtube) som jeg har loddet sammen selv fra scratch. Vi prøvde den ut live første gang nå på lørdag, og den drepte. På en god måte altså. I tillegg har jeg med en sampler, trommepads, kubjelle, ekkomaskin og den slags.
Jeg har radiobakgrunn fra soul-programmet MoveOnUp, og Dinomyte er programleder for reggae-programmet Forward, så det er ikke rart klubbene våre blir en slags lyd-collage. Er verden klar for en Dj som har trommesolo midt i låten? Vi sier ja!
Før vi skrider til verket - hva er dine krav til en god video/ gode visuals?
Det er lett å bli oppslukt i gode tekniske ferdigheter, eller kunstnerisk verdi. Hemmeligheten, for meg, ligger i balansen mellom disse. En som virkelig kan balansere kunst med design, behersker god grafisk kung fu!
"House of cards" (ad)
Et godt eksempel på hvor bananas man kan gå, når man har grisepeiling på hva man driver med. Jeg holder på å lære meg liknende ting for tiden, så sånt som dette blir innmari inspirerende.
"Foam city" (ad)
Noen ganger blir det dermed litt voldsomt mye nerding på skjerm, da er det fint å huske på at du kan dra fram et kamera og gjøre det på gamlemåten.
"If Mos Def were president" (talkie)
Mos Def er øverst på min (og sikkert mange andre) sin palle for smarteste mann i musikkindustrien. Mannen er jo bestekompis med både Al Gore og Kanye, det er litt av en kløft å spenne over. Denne videoen viser også noen fine graphix.
Du er jo student innen visuell kommunikasjon og mester i auditiv formidling - kan du dele hva som er din hovedinspirasjon for tiden?
Tjumm.. Visuelt sett er det alltid lett å få inspirasjon, det er bare å snu seg til min smukke frue. Klassekameratene mine er alltid full av input og output, og er de for opptatt med å skyte hverandre i huet i et eller annet spill, er ffffound.com og dropular.net som komprimert inspirasjon klemt ned i en liten flaske og dryppet utover skjermen. Eller jeg kan kikke ut vinduet, kanskje et platecover inspirert av gravearbeidene i gata hadde vært noe?
Mens vi er inne på inspirasjon - hva dine nyeste planer musikalsk og auditivt?
Vel, en ny sesong med REWIND! har begynt, så vi jobber med å hanke inn flinke gjesteartister/djs der, i tillegg til å jobbe me det visuelle uttrykket til klubben. Vi jobber og med å booke oss sjøl utenfor byens grenser. Bandet jeg spiller i, Stöv, spiller i Oslo i slutten av Mars, det blir jo moro og trenger en del planlegging, vi skal og lage en mixtape framover. Jeg driver også å hanker inn innhold til UPOPCAST, podcasten til UPOP altså, som gikk live ganske nettopp.
Og til sist - hva vil koke kålen til verden i tiden fremover?
Enda mere humbug og finanskrise! Jeg satser på at min nye bestekompis Barack O. begynner å svinge koster og rasle med sabler, så får vi se. Men kommer det ikke flyvende biler før 2015 skal jeg spille the honey drippers' "impeach the president" på full guffe.
fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Dette intervjuet er også publisert på upop.
Viser innlegg med etiketten intervju. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten intervju. Vis alle innlegg
torsdag 19. februar 2009
torsdag 12. februar 2009
fanascumparty gets dancy!
Denne uken har vi møtt Oslos egen Månestråle, Kristine Bjørnstad.
Selv om du opprinnelig er fra Bergen, er navnet ditt kanskje ikke så kjent for folk flest her i byen. Fortell litt om hva du sysler med?
Jeg har jobbet med promo, label management og digitale saker og ting i Tuba Records. Med norske band som f.eks Lukestar, Rumble In Rhodos, Skambankt, My Little Pony m.fl, utenlandske inkl. Band Of Horses, Yeasayer, The Gaslight Anthem, Okkervil River etc.
I tillegg har jeg indieklubben Get Dancy! sammen med Spoon Trains Simen Herning. Vi startet omtrent samtidig som jeg begynte i Tuba. Altså nesten to år siden. Klubben har vokst fra å være en liten indieklubb på lille Skuret i Oslo til å fylle opp bl.a Parkteateret, NG2 og en liten park i Milano. Konseptet har vært enkelt og greit fra starten: vi spiller skamløse indiehits til krampen tar oss.
Da har vi plassert deg i terrenget. Hva er planene fremover for Tuba og Get Dancy!?
Tuba: Ekstremt travelt for tiden. Januar var rockemåneden med slipp av nye album fra Skambankt og El Caco. Nå blir det mer indie. Nye plater med Beirut, Ungdomskulen, The Little Hands Of Asphalt, Sigh & Explode, Handsome Furs, Peter Bjørn & John etc. skal snart slippes.
Get Dancy!: Vi fortsetter som før med sporadiske klubbkvelder på forskjellige steder i Oslo. I januar hadde vi en fantastisk kveld på Parkteateret med The New Wine som gjester, og fremover blir det by:larm nachspiel, spillings på slippfesten til Miss Harmonica på Revolver i mars, og testing av Garage Oslo som danseplass i april. Vi er også invitert til å returnere til både Bergen og Milano og håper å få til begge deler.
For et driv! Til verket: hvis du skulle velge 3 videoer fra øverste hylle for å dele med Upops lesere, hvilke ville det være og hvorfor?
Rumble In Rhodos – Flavoured Envy
En av fjorårets beste låter måtte visualiseres med en av fjorårets aller beste videoer. Prikkfri animasjon og fiffige detaljer som passer perfekt til bandet og musikken. Vanligvis mister jeg interessen midtveis i musikkvideoer, denne holder meg interessert hele videoen gjennom.
Mystery Jets – Young Love
Feelgood låt, med tullete feelgood video. Jeg synes bandet ser kule ut og liker de klare fargene og 80/90-tallselementene brukt i styling og kulisser. Lekent og upretensiøst ligger de seg gjennom videoen, ispedd klossete koreografi og festlige detaljer. Høydepunktet er selvfølgelig når de knipsende hendene ved siden av Laura Marling forvandles til kyssemunner uten noen som helst bruk av nymotens virkemidler.
Chairlift – Evident Utensil
En fullendt match mellom lyd og bilde. Den klagende og seige vokalen underbygger perfekt de utdradde pixelerte bildene. Noe som gjør den både drømmende, fin og grotesk. Den føles veldig digital og moderne, men gir også en nostalgisk fornemmelse av 80-tallet, NRKs prøvebilde og lek med kaleidoskop. Det hjelper selvfølgelig også på at låten er ekstremt bra.
Vi aner at du vet hva du vil ha, hva krever du av en god video / gode visuals?
Jeg vil underholdes. Det trenger ikke nødvendigvis være teknisk perfekt, eller nyskapende på noe som helst vis så lenge den har noe som fanger interessen. Hva akkurat ”det” er, er det vanskelig å svare på.
Høres kjent ut. . .Til slutt, et het tips for fremtiden?
DM Stith! debuterer med langspilleren Heavy Ghost om to uker og høres ut som en perfekt krysning av Sufjan Stevens, Jeff Buckley og Antony. Første single ut er Pity Dance, se og hør:
fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt.
Denne anbefalingen er også publisert på upop.
Selv om du opprinnelig er fra Bergen, er navnet ditt kanskje ikke så kjent for folk flest her i byen. Fortell litt om hva du sysler med?
Jeg har jobbet med promo, label management og digitale saker og ting i Tuba Records. Med norske band som f.eks Lukestar, Rumble In Rhodos, Skambankt, My Little Pony m.fl, utenlandske inkl. Band Of Horses, Yeasayer, The Gaslight Anthem, Okkervil River etc.
I tillegg har jeg indieklubben Get Dancy! sammen med Spoon Trains Simen Herning. Vi startet omtrent samtidig som jeg begynte i Tuba. Altså nesten to år siden. Klubben har vokst fra å være en liten indieklubb på lille Skuret i Oslo til å fylle opp bl.a Parkteateret, NG2 og en liten park i Milano. Konseptet har vært enkelt og greit fra starten: vi spiller skamløse indiehits til krampen tar oss.
Da har vi plassert deg i terrenget. Hva er planene fremover for Tuba og Get Dancy!?
Tuba: Ekstremt travelt for tiden. Januar var rockemåneden med slipp av nye album fra Skambankt og El Caco. Nå blir det mer indie. Nye plater med Beirut, Ungdomskulen, The Little Hands Of Asphalt, Sigh & Explode, Handsome Furs, Peter Bjørn & John etc. skal snart slippes.
Get Dancy!: Vi fortsetter som før med sporadiske klubbkvelder på forskjellige steder i Oslo. I januar hadde vi en fantastisk kveld på Parkteateret med The New Wine som gjester, og fremover blir det by:larm nachspiel, spillings på slippfesten til Miss Harmonica på Revolver i mars, og testing av Garage Oslo som danseplass i april. Vi er også invitert til å returnere til både Bergen og Milano og håper å få til begge deler.
For et driv! Til verket: hvis du skulle velge 3 videoer fra øverste hylle for å dele med Upops lesere, hvilke ville det være og hvorfor?
Rumble In Rhodos – Flavoured Envy
En av fjorårets beste låter måtte visualiseres med en av fjorårets aller beste videoer. Prikkfri animasjon og fiffige detaljer som passer perfekt til bandet og musikken. Vanligvis mister jeg interessen midtveis i musikkvideoer, denne holder meg interessert hele videoen gjennom.
Mystery Jets – Young Love
Feelgood låt, med tullete feelgood video. Jeg synes bandet ser kule ut og liker de klare fargene og 80/90-tallselementene brukt i styling og kulisser. Lekent og upretensiøst ligger de seg gjennom videoen, ispedd klossete koreografi og festlige detaljer. Høydepunktet er selvfølgelig når de knipsende hendene ved siden av Laura Marling forvandles til kyssemunner uten noen som helst bruk av nymotens virkemidler.
Chairlift – Evident Utensil
En fullendt match mellom lyd og bilde. Den klagende og seige vokalen underbygger perfekt de utdradde pixelerte bildene. Noe som gjør den både drømmende, fin og grotesk. Den føles veldig digital og moderne, men gir også en nostalgisk fornemmelse av 80-tallet, NRKs prøvebilde og lek med kaleidoskop. Det hjelper selvfølgelig også på at låten er ekstremt bra.
Vi aner at du vet hva du vil ha, hva krever du av en god video / gode visuals?
Jeg vil underholdes. Det trenger ikke nødvendigvis være teknisk perfekt, eller nyskapende på noe som helst vis så lenge den har noe som fanger interessen. Hva akkurat ”det” er, er det vanskelig å svare på.
Høres kjent ut. . .Til slutt, et het tips for fremtiden?
DM Stith! debuterer med langspilleren Heavy Ghost om to uker og høres ut som en perfekt krysning av Sufjan Stevens, Jeff Buckley og Antony. Første single ut er Pity Dance, se og hør:
fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt.
Denne anbefalingen er også publisert på upop.
torsdag 5. februar 2009
fanascumparty - sterkt møte med arbeiderklassen
Lars Jacob Pedersen har snart 600 studiepoeng i moral, og en uforskammet kunnskap om musikk. Ukens gjest er Powerlars, akademiker og artist.
Du har vært borte fra det musikalske rampelyset i det siste, hva driver du egentlig med for tiden?
I det siste har det gått mye i jobb og slikt, da jeg er inne i siste semester av PhDen min. Det innebærer skriving, presentasjoner, reising og mer skriving. Og mye kaffe. Skal være ferdig til sommeren, og det blir herlig.
The Work , Powerblytt Records, Powerblytt Klubb . . .hva skjer på de ulike frontene?
Til tross for stor arbeidsmengde forsøker vi likevel å holde liv i The Work og Powerblytt. Vi har nå klar alle låtene som skal med på albumet, men to og en halv av dem må vi fortsatt fullføre innspillingen av. Ellers har vi gjort litt remiksarbeid – sist for New York-guttene i The Virgins og BM Linx. Vi driver også og leverer låter til diverse amerikanske og britiske artister og håper at vi snart får napp. Vi leverte til Missy Elliot, men den kom ikke med på albumet, gitt!
I Powerblytt-kontekst skal vi kanskje gjøre et par diverse artister-releaser snart, men det er ikke helt avklart, så det kan jeg dessverre ikke offentliggjøre ennå. Ellers gleder vi oss til å DJe igjen på UntzUntz med Pastoren på Strædet 21.02 . Lenge siden sist! Blir stas.
Godt. Da er vi oppdatert. Så til saken. Tre videoer med begrunnelse, takk.
Stikkordet for mine tre videoer er enkelhet. Simplicité!
In no particular order:
Den første jeg velger er liveversjonen av ”Sara” med Stevie Nicks.
Stevie Nicks - Sara
Den har i perioder holdt meg i live på kontoret mitt, og har gått på repeat i mange motivasjonsmessige oppoverbakker. Denne versjonen av låten er aldeles spektakulær, og selv om den sikkert ikke lever opp til mange feinschmeckeres forventninger til en video synes jeg det visuelle også er helt utrolig.
Bandet ser fenomenalt bra ut, og det er til de grader en ”the big live shows of yesteryear”-følelse over hele videoen. Jeg skulle bare ønske at det var en enda litt mer kornete og ”disete” kvalitet på bildet. Låten varer lenge, har Hammondorgelsoloer og fantastisk koring i lav bitrate, samt en av de aller største vokalistene gjennom tidene som fokuspunkt.
Ikke bare kan du formelig lukte Chablisen de drikker backstage, du føler nesten at du er med i bandet på grunn av den nære kameraføringen og gode stemningen på scenen. Du kan jo spille perkusjon, for eksempel. Putt meg i en koffert, send meg til California og meld fra om at jeg aldri kommer tilbake.
--------------------
Det andre naturlige valget er ganske annerledes, men har likevel en del til felles med førstnevnte. Vi snakker om ”Stage Persona” av den fabelaktige svenske popacten The Embassy.
The Embassy - Stage Persona
Få ting er mer basalt en et nesten nakent menneske som løper, og man føler også at denne låten kommer svært nær de populærmusikalske grunnstoffene. Låter – og videoer – som denne er jordens salt. Det jeg liker særlig godt med denne videoen er at alt er badet i sol, men likevel er solen litt utenfor rekkevidde. Det er slik jeg alltid har sett på musikken vi lager med The Work også. Drømmen om sol, lengselen etter sol. Og den er det god grunn til å løpe etter. Løp, gutt! Du kommer aldri frem, men de kommer aldri til å ta deg igjen.
--------------------
Siste video ut er også en perle – og en klassiker for vår generasjon. Jeg snakker selvsagt om ”Joe Le Taxi” av Vanessa Paradis.
Vanessa Paradis - Joe Le Taxi
Videoen har grovt sett fire komponenter, og alle er essensielle. For det første utfører jo Vanessa Paradis tidenes dansemoves ved taxien. Enkelhet i all sin kraftfullhet. En self-confidence som setter selv Serge Gainsbourgs klassiske fremføring av ”Le Javanaise” i skyggen. Taxien er komponent nummer to. Tidvis parkert i farger, tidvis på veien i sort/hvitt. Tredje – og kanskje frekkeste – komponent er silhuetten av saksofonisten. Du store all verden, for en estetikk! Byen er selvsagt siste komponent. Selv om den er i bakgrunnen er byen allestedsnærværende i videoen, og som 9-åring i 1988 er det klart at jeg bare ville til Paris, New York og London. Hvor ellers skulle det være noen hensikt å dra?
Nei, det eneste måtte vært Berlin (*hø hø*), men skjønner hvor du vil hen. Har du noen preferanser på visuals?
Igjen: enkelhet. Av ulik art. Jeg er veldig glad i rendyrkede ideer. Etienne De Crecy sine live-visuals er et eksempel på effektiv enkelhet (som likevel blir kompleks):
Jeg har lyst på en slik scene!
Og som i musikk liker jeg variasjoner over et tema. Det synes jeg vår egen Rannveig Lohne er kanonflink til – blant annet gjennom plakater og live-visuals til Powerblytt-kveldene. Ting som repeteres og gradvis endrer seg.
I en annen ende av skalaen er jeg også veldig svak for amerikansk high school-estetikk i videoer, slik M83 har gjort mye av:
Her
Her
Her
Og her
Men det har jo også mye med at de kler låtene å gjøre. Og det er jo det viktigste for enhver video.
I all din travelhet, har du notert deg noen artister du har tro på i 2009?
Ikke akkurat et særlig oppsiktsvekkende tips i dagens bloggklima, men jeg mener at australske Empire of the Sun tegner til å fortsette å levere oppsiktsvekkende god poplåter i tiden som kommer. Singelen ”Walking on a Dream” er jo et høydepunkt i moderne populærmusikalsk historie, og apropos videoer representerer jo den en fantastisk beundringsverdig stormannsgalskap.
Man kan bli forelsket av mindre. Ellers tror jeg at vi vil oppleve at den elektroniske musikken fødes på ny og skuer seg over skulderen til gylne tider. Reinkarnasjonshouse.
Helt tilslutt, tilbake til deg. Hva inngår i dine fremtidsplaner?
Et obligatorisk svar må jo være å gi ut The Work-albumet. I løpet av 2009 - jeg lover! Det innebærer jo i så fall at vi kan begynne på et nytt album. Vi har endret uttrykket vårt ganske mye det siste året, så det blir godt å sette strek for det gamle og kunne begynne med halvblanke ark. Dessuten inngår det i planene mine å ta en ferie snart.
GOD FERIE!!!
Denne saken er også publisert i upop.
Du har vært borte fra det musikalske rampelyset i det siste, hva driver du egentlig med for tiden?
I det siste har det gått mye i jobb og slikt, da jeg er inne i siste semester av PhDen min. Det innebærer skriving, presentasjoner, reising og mer skriving. Og mye kaffe. Skal være ferdig til sommeren, og det blir herlig.
The Work , Powerblytt Records, Powerblytt Klubb . . .hva skjer på de ulike frontene?
Til tross for stor arbeidsmengde forsøker vi likevel å holde liv i The Work og Powerblytt. Vi har nå klar alle låtene som skal med på albumet, men to og en halv av dem må vi fortsatt fullføre innspillingen av. Ellers har vi gjort litt remiksarbeid – sist for New York-guttene i The Virgins og BM Linx. Vi driver også og leverer låter til diverse amerikanske og britiske artister og håper at vi snart får napp. Vi leverte til Missy Elliot, men den kom ikke med på albumet, gitt!
I Powerblytt-kontekst skal vi kanskje gjøre et par diverse artister-releaser snart, men det er ikke helt avklart, så det kan jeg dessverre ikke offentliggjøre ennå. Ellers gleder vi oss til å DJe igjen på UntzUntz med Pastoren på Strædet 21.02 . Lenge siden sist! Blir stas.
Godt. Da er vi oppdatert. Så til saken. Tre videoer med begrunnelse, takk.
Stikkordet for mine tre videoer er enkelhet. Simplicité!
In no particular order:
Den første jeg velger er liveversjonen av ”Sara” med Stevie Nicks.
Stevie Nicks - Sara
Den har i perioder holdt meg i live på kontoret mitt, og har gått på repeat i mange motivasjonsmessige oppoverbakker. Denne versjonen av låten er aldeles spektakulær, og selv om den sikkert ikke lever opp til mange feinschmeckeres forventninger til en video synes jeg det visuelle også er helt utrolig.
Bandet ser fenomenalt bra ut, og det er til de grader en ”the big live shows of yesteryear”-følelse over hele videoen. Jeg skulle bare ønske at det var en enda litt mer kornete og ”disete” kvalitet på bildet. Låten varer lenge, har Hammondorgelsoloer og fantastisk koring i lav bitrate, samt en av de aller største vokalistene gjennom tidene som fokuspunkt.
Ikke bare kan du formelig lukte Chablisen de drikker backstage, du føler nesten at du er med i bandet på grunn av den nære kameraføringen og gode stemningen på scenen. Du kan jo spille perkusjon, for eksempel. Putt meg i en koffert, send meg til California og meld fra om at jeg aldri kommer tilbake.
--------------------
Det andre naturlige valget er ganske annerledes, men har likevel en del til felles med førstnevnte. Vi snakker om ”Stage Persona” av den fabelaktige svenske popacten The Embassy.
The Embassy - Stage Persona
Få ting er mer basalt en et nesten nakent menneske som løper, og man føler også at denne låten kommer svært nær de populærmusikalske grunnstoffene. Låter – og videoer – som denne er jordens salt. Det jeg liker særlig godt med denne videoen er at alt er badet i sol, men likevel er solen litt utenfor rekkevidde. Det er slik jeg alltid har sett på musikken vi lager med The Work også. Drømmen om sol, lengselen etter sol. Og den er det god grunn til å løpe etter. Løp, gutt! Du kommer aldri frem, men de kommer aldri til å ta deg igjen.
--------------------
Siste video ut er også en perle – og en klassiker for vår generasjon. Jeg snakker selvsagt om ”Joe Le Taxi” av Vanessa Paradis.
Vanessa Paradis - Joe Le Taxi
Videoen har grovt sett fire komponenter, og alle er essensielle. For det første utfører jo Vanessa Paradis tidenes dansemoves ved taxien. Enkelhet i all sin kraftfullhet. En self-confidence som setter selv Serge Gainsbourgs klassiske fremføring av ”Le Javanaise” i skyggen. Taxien er komponent nummer to. Tidvis parkert i farger, tidvis på veien i sort/hvitt. Tredje – og kanskje frekkeste – komponent er silhuetten av saksofonisten. Du store all verden, for en estetikk! Byen er selvsagt siste komponent. Selv om den er i bakgrunnen er byen allestedsnærværende i videoen, og som 9-åring i 1988 er det klart at jeg bare ville til Paris, New York og London. Hvor ellers skulle det være noen hensikt å dra?
Nei, det eneste måtte vært Berlin (*hø hø*), men skjønner hvor du vil hen. Har du noen preferanser på visuals?
Igjen: enkelhet. Av ulik art. Jeg er veldig glad i rendyrkede ideer. Etienne De Crecy sine live-visuals er et eksempel på effektiv enkelhet (som likevel blir kompleks):
Jeg har lyst på en slik scene!
Og som i musikk liker jeg variasjoner over et tema. Det synes jeg vår egen Rannveig Lohne er kanonflink til – blant annet gjennom plakater og live-visuals til Powerblytt-kveldene. Ting som repeteres og gradvis endrer seg.
I en annen ende av skalaen er jeg også veldig svak for amerikansk high school-estetikk i videoer, slik M83 har gjort mye av:
Her
Her
Her
Og her
Men det har jo også mye med at de kler låtene å gjøre. Og det er jo det viktigste for enhver video.
I all din travelhet, har du notert deg noen artister du har tro på i 2009?
Ikke akkurat et særlig oppsiktsvekkende tips i dagens bloggklima, men jeg mener at australske Empire of the Sun tegner til å fortsette å levere oppsiktsvekkende god poplåter i tiden som kommer. Singelen ”Walking on a Dream” er jo et høydepunkt i moderne populærmusikalsk historie, og apropos videoer representerer jo den en fantastisk beundringsverdig stormannsgalskap.
Man kan bli forelsket av mindre. Ellers tror jeg at vi vil oppleve at den elektroniske musikken fødes på ny og skuer seg over skulderen til gylne tider. Reinkarnasjonshouse.
Helt tilslutt, tilbake til deg. Hva inngår i dine fremtidsplaner?
Et obligatorisk svar må jo være å gi ut The Work-albumet. I løpet av 2009 - jeg lover! Det innebærer jo i så fall at vi kan begynne på et nytt album. Vi har endret uttrykket vårt ganske mye det siste året, så det blir godt å sette strek for det gamle og kunne begynne med halvblanke ark. Dessuten inngår det i planene mine å ta en ferie snart.
GOD FERIE!!!
Denne saken er også publisert i upop.
torsdag 29. januar 2009
fanascumparty picks the vj
Tor Kristian Liseth aka. vj-apelonius og mannen bak vj-picks-the-dj konseptet på landmark gir sine anbefalinger og et lite intervju. Her kommer både klassikere og frempek rett fra videorytternes rekker.
Den svært så travle videorytteren Tor Kristian jobber til daglig som freelanser i filmmiljøet, og har har så forskjellige prosjekter som produksjonsledelse for den tyrkiske filmen Güneşi Gördüm (6 dager filming i Bergen) og Datarock sin nye musikkvideo(!) på plakaten. Han jobber også med å kuratere og finansiere årets vj picks dj program, produserer video til Kompani Krapp sin nye teateroppsetting La Ronde, og ser etter opptakssteder for en tysk thriller på vestlandet i april.
vj picks the dj er et konsept du er ansvarlig for på landmark – fortell.
- Jeg inviterer folk som jobber med video, etablerte og førstereis, til å gjøre et live-sett, så velger de sine musikalske partnere enten i form av en dj eller et band. I tillegg fletter jeg kvelden sammen ved å vise ymse video før og etter live-settet. En helaften på Landmark med det visuelle som ledende element.
Før vi går over til utvalget - hva er dine krav til en god video?
- At man ikke kan skjelne hva som kom først videoen eller musikken.
Alt som er nytt er bra. All gammel teknikk og estetikk som er brukt på en ny måte er bra.
Snurr film!
Jeg prøvde, men jeg kommer ikke utenom Michel Gondry.
The White Stripes - The Hardest Button To Button:
Jeg kunne nesten like gjerne valgt valgt en av hans andre videoer. En
uovertrefferlig evne til å mikse sprelsk fantasi med finurlige tekniske løsninger. Lekent, og upretensiøst og en genial match mellom video, musikk, artist og stemning.
Muse - Knights of Cydonia:
En frisk filmsjangerbrytende video. Liker Cowboy-Kung-Fu-space-miksen og filmreferansene i det visuelle og innholdsmessige. Stilsikkert gjennomført. Med en ekstra hundre-tusen-lapp hadde den kunne blitt perfekt visuelt polert også.
skatebaard gamle furutrær:
Bergenske Paul Tunge har laget musikkvideoer for flere fine elektronika artister de 2 siste årene. Hans personlige og særegne en-manns produksjoner bader i estetisk realisme, og begynner å bli svært så severdige.
Helt til slutt, hvem skal vi holde gluggene åpne for i 2009?
- Mats og Fyxe som har laget ny video for Karin Park og 2 nye for Datarock, allerede nevnte Paul Tunge og er spent på hva Lasse Gjertsen finner på nå som han er blitt bergenser. Bergen over alle.
Den svært så travle videorytteren Tor Kristian jobber til daglig som freelanser i filmmiljøet, og har har så forskjellige prosjekter som produksjonsledelse for den tyrkiske filmen Güneşi Gördüm (6 dager filming i Bergen) og Datarock sin nye musikkvideo(!) på plakaten. Han jobber også med å kuratere og finansiere årets vj picks dj program, produserer video til Kompani Krapp sin nye teateroppsetting La Ronde, og ser etter opptakssteder for en tysk thriller på vestlandet i april.
vj picks the dj er et konsept du er ansvarlig for på landmark – fortell.
- Jeg inviterer folk som jobber med video, etablerte og førstereis, til å gjøre et live-sett, så velger de sine musikalske partnere enten i form av en dj eller et band. I tillegg fletter jeg kvelden sammen ved å vise ymse video før og etter live-settet. En helaften på Landmark med det visuelle som ledende element.
I kveld er det duket for sesongens første vj picks dj på landmark med Vj Djevelunge vs. Helheim – forhåndsomtalen sier dette blir en deilig videome(n)tal aften. Fri inngang og oppstart klokka 21.
Før vi går over til utvalget - hva er dine krav til en god video?
- At man ikke kan skjelne hva som kom først videoen eller musikken.
Alt som er nytt er bra. All gammel teknikk og estetikk som er brukt på en ny måte er bra.
Snurr film!
Jeg prøvde, men jeg kommer ikke utenom Michel Gondry.
The White Stripes - The Hardest Button To Button:
Jeg kunne nesten like gjerne valgt valgt en av hans andre videoer. En
uovertrefferlig evne til å mikse sprelsk fantasi med finurlige tekniske løsninger. Lekent, og upretensiøst og en genial match mellom video, musikk, artist og stemning.
Muse - Knights of Cydonia:
En frisk filmsjangerbrytende video. Liker Cowboy-Kung-Fu-space-miksen og filmreferansene i det visuelle og innholdsmessige. Stilsikkert gjennomført. Med en ekstra hundre-tusen-lapp hadde den kunne blitt perfekt visuelt polert også.
skatebaard gamle furutrær:
Bergenske Paul Tunge har laget musikkvideoer for flere fine elektronika artister de 2 siste årene. Hans personlige og særegne en-manns produksjoner bader i estetisk realisme, og begynner å bli svært så severdige.
Helt til slutt, hvem skal vi holde gluggene åpne for i 2009?
- Mats og Fyxe som har laget ny video for Karin Park og 2 nye for Datarock, allerede nevnte Paul Tunge og er spent på hva Lasse Gjertsen finner på nå som han er blitt bergenser. Bergen over alle.
I ukene fremover vil musikkvideoentusiastene i fanascumaparty invitere utvalgte likesinnede til å dele sine beste picks med upop. Om teknikken står oss bi, enable s-video på kommandobasert Ubuntu med 2001 laptops er ingen lek, spiller vi et videosett Lørdag 31. Januar med upop-djs på NG2.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
