Du har vært borte fra det musikalske rampelyset i det siste, hva driver du egentlig med for tiden?
I det siste har det gått mye i jobb og slikt, da jeg er inne i siste semester av PhDen min. Det innebærer skriving, presentasjoner, reising og mer skriving. Og mye kaffe. Skal være ferdig til sommeren, og det blir herlig.
The Work , Powerblytt Records, Powerblytt Klubb . . .hva skjer på de ulike frontene?
Til tross for stor arbeidsmengde forsøker vi likevel å holde liv i The Work og Powerblytt. Vi har nå klar alle låtene som skal med på albumet, men to og en halv av dem må vi fortsatt fullføre innspillingen av. Ellers har vi gjort litt remiksarbeid – sist for New York-guttene i The Virgins og BM Linx. Vi driver også og leverer låter til diverse amerikanske og britiske artister og håper at vi snart får napp. Vi leverte til Missy Elliot, men den kom ikke med på albumet, gitt!
I Powerblytt-kontekst skal vi kanskje gjøre et par diverse artister-releaser snart, men det er ikke helt avklart, så det kan jeg dessverre ikke offentliggjøre ennå. Ellers gleder vi oss til å DJe igjen på UntzUntz med Pastoren på Strædet 21.02 . Lenge siden sist! Blir stas.
Godt. Da er vi oppdatert. Så til saken. Tre videoer med begrunnelse, takk.
Stikkordet for mine tre videoer er enkelhet. Simplicité!
In no particular order:
Den første jeg velger er liveversjonen av ”Sara” med Stevie Nicks.
Stevie Nicks - Sara
Den har i perioder holdt meg i live på kontoret mitt, og har gått på repeat i mange motivasjonsmessige oppoverbakker. Denne versjonen av låten er aldeles spektakulær, og selv om den sikkert ikke lever opp til mange feinschmeckeres forventninger til en video synes jeg det visuelle også er helt utrolig.
Bandet ser fenomenalt bra ut, og det er til de grader en ”the big live shows of yesteryear”-følelse over hele videoen. Jeg skulle bare ønske at det var en enda litt mer kornete og ”disete” kvalitet på bildet. Låten varer lenge, har Hammondorgelsoloer og fantastisk koring i lav bitrate, samt en av de aller største vokalistene gjennom tidene som fokuspunkt.
Ikke bare kan du formelig lukte Chablisen de drikker backstage, du føler nesten at du er med i bandet på grunn av den nære kameraføringen og gode stemningen på scenen. Du kan jo spille perkusjon, for eksempel. Putt meg i en koffert, send meg til California og meld fra om at jeg aldri kommer tilbake.
--------------------
Det andre naturlige valget er ganske annerledes, men har likevel en del til felles med førstnevnte. Vi snakker om ”Stage Persona” av den fabelaktige svenske popacten The Embassy.
The Embassy - Stage Persona
Få ting er mer basalt en et nesten nakent menneske som løper, og man føler også at denne låten kommer svært nær de populærmusikalske grunnstoffene. Låter – og videoer – som denne er jordens salt. Det jeg liker særlig godt med denne videoen er at alt er badet i sol, men likevel er solen litt utenfor rekkevidde. Det er slik jeg alltid har sett på musikken vi lager med The Work også. Drømmen om sol, lengselen etter sol. Og den er det god grunn til å løpe etter. Løp, gutt! Du kommer aldri frem, men de kommer aldri til å ta deg igjen.
--------------------
Siste video ut er også en perle – og en klassiker for vår generasjon. Jeg snakker selvsagt om ”Joe Le Taxi” av Vanessa Paradis.
Vanessa Paradis - Joe Le Taxi
Videoen har grovt sett fire komponenter, og alle er essensielle. For det første utfører jo Vanessa Paradis tidenes dansemoves ved taxien. Enkelhet i all sin kraftfullhet. En self-confidence som setter selv Serge Gainsbourgs klassiske fremføring av ”Le Javanaise” i skyggen. Taxien er komponent nummer to. Tidvis parkert i farger, tidvis på veien i sort/hvitt. Tredje – og kanskje frekkeste – komponent er silhuetten av saksofonisten. Du store all verden, for en estetikk! Byen er selvsagt siste komponent. Selv om den er i bakgrunnen er byen allestedsnærværende i videoen, og som 9-åring i 1988 er det klart at jeg bare ville til Paris, New York og London. Hvor ellers skulle det være noen hensikt å dra?
Nei, det eneste måtte vært Berlin (*hø hø*), men skjønner hvor du vil hen. Har du noen preferanser på visuals?
Igjen: enkelhet. Av ulik art. Jeg er veldig glad i rendyrkede ideer. Etienne De Crecy sine live-visuals er et eksempel på effektiv enkelhet (som likevel blir kompleks):
Jeg har lyst på en slik scene!
Og som i musikk liker jeg variasjoner over et tema. Det synes jeg vår egen Rannveig Lohne er kanonflink til – blant annet gjennom plakater og live-visuals til Powerblytt-kveldene. Ting som repeteres og gradvis endrer seg.
I en annen ende av skalaen er jeg også veldig svak for amerikansk high school-estetikk i videoer, slik M83 har gjort mye av:
Her
Her
Her
Og her
Men det har jo også mye med at de kler låtene å gjøre. Og det er jo det viktigste for enhver video.
I all din travelhet, har du notert deg noen artister du har tro på i 2009?
Ikke akkurat et særlig oppsiktsvekkende tips i dagens bloggklima, men jeg mener at australske Empire of the Sun tegner til å fortsette å levere oppsiktsvekkende god poplåter i tiden som kommer. Singelen ”Walking on a Dream” er jo et høydepunkt i moderne populærmusikalsk historie, og apropos videoer representerer jo den en fantastisk beundringsverdig stormannsgalskap.
Man kan bli forelsket av mindre. Ellers tror jeg at vi vil oppleve at den elektroniske musikken fødes på ny og skuer seg over skulderen til gylne tider. Reinkarnasjonshouse.
Helt tilslutt, tilbake til deg. Hva inngår i dine fremtidsplaner?
Et obligatorisk svar må jo være å gi ut The Work-albumet. I løpet av 2009 - jeg lover! Det innebærer jo i så fall at vi kan begynne på et nytt album. Vi har endret uttrykket vårt ganske mye det siste året, så det blir godt å sette strek for det gamle og kunne begynne med halvblanke ark. Dessuten inngår det i planene mine å ta en ferie snart.
GOD FERIE!!!
Denne saken er også publisert i upop.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar