tirsdag 10. februar 2009

Polaroiden er død – leve polaroiden!




Illustrasjon: Jacop Lysgaard

Gleden var stor da jeg i sommer fant min mormors polaroidkamera under et ryddeslag. Men lykken var kortvarig, filmen var ødelagt og produksjonen avsluttet.

For nesten nøyaktig et år siden annonserte Polaroidkonsernet at de ville slutte å produsere film til sine innstante kameraer – og slik ta skrittet helt inn i den digitale fotoalderen. Reaksjonene fra publikum uteble ikke; en liten armé av nettsider og nett-samfunn har reist seg i unison protest og sorg over at denne teknologien forsvinner.

Save the polaroid er den nettsiden som mest eksplisitt jobber for bevaringen av klassisk polaroid. Her kan man finne oppdateringer, konkurranser og polaroidnytt fra hele verden.

Polanoid.net har klart å stable på beina en imponerende community med polaroidfantaster. Medlemmene laster opp sine egne bilder og har skapt et fabelaktig galleri. Polanoid har til og med en x-posed seksjon, men den får du ikke tilgang på før du bidrar med egne nakenbilder. De smarte folkene bak polanoid gav seg ikke der – de har også startet opp polapremium (tidligere unsalable) som selger nye og gamle kameraer.

Lys i tunnelen. The impossible project er det nyeste initiativet fra folkene bak polanoid-galleriet – de har overtatt Polaroid sin fabrikk i Nederland og underskrevet en lisensieringsavtale med konsernet. Ved inngangen til 2010 har de lovet at de skal være klare med sine første produkt. Dermed er det mulig at hele produktrekka er reddet. Fujifilm har nemlig en god stund produsert kompatibel film for de eldre modellene.

Hovedpanikken det siste året har egentlig dreid seg rundt allemannsklassikeren 600-film, og den ser nå altså ut til å være reddet. Selv om prosjektet er selvtitulert som umulig, er det ingen grunn til å tro noe annet enn at disse folkene leverer det de lover, om enn til en litt dyrere penge. Tross alt er flere av de involverte en del av lomo-miljøet i Wien.

Polaroidkameraets unnfangelse skjedde så tidlig som i 1943. Edwin Land ble satt på ideen av sin datter som under julefeiringens mange fotoseanser kom med det betimelige spørsmålet – men pappa, hvorfor kan jeg ikke få se bildene nå? Fem år senere ble det første polaroidkameraet presentert for det amerikanske markedet. Og den dag i dag er polaroid synonymt med instant film.

Solbriller er tøft – polariserting er veldig tøft. Du kjenner kanskje igjen ordet polaroid fra solbrilleglassene dine? Alle solbriller med et minimum av kvalitet vil ha polariseringsfilter. I all hovedsak handler polarisering om å filtrere lys på en slik måte at man fjerner blending og uønsket refleks. Godt pola-filter gir god kontrast og tydelig fargegjengivelse.

Edwin Land var en så snedig fyr at han faktisk fant opp de første syntetiske polariseringsfilterne i 1932. Firmaet Polaroid som han grunnla sammen med sin professor ved Harvard, Georg Wheelwright, handlet nettopp om å utnytte potensialet i polarisering, og lisensiering av produksjon var i gang etter få år. Så tidlig som i 1939 solgte Polaroid over en million par solbriller. Polariseringsfiltre brukes i dag både i alle typer utstyr som hvor det er et poeng å redusere lysblending så som kameraer, billykter og solbriller.

Fremtiden slik Polaroid som firma ser det, ligger i mobile fotoprintere med såkalt ZINK-teknologi. Dette er håndholdte printere som ikke bruker blekkpatroner og som kan motta bildene fra kameraet ditt tråløst eller via kabel. For så vidt er denne printeren en form for instant ”film” og sikkert stilig som bare det, men kanskje sjarmen er borte og denne teknologien vil bli et kommersielt blindspor for det tidligere så innovative Polaroid.

Polaroid har vært en hit i flere miljøer – 600-instant-kameraene, med de bildene som shakes av outkast, er mest solgt og nærmest en del av uniformen for de hippeste tweeniene i dag. Pack eller peel-apartfilmen som er til de eldre land-kameraene mest ettertraktet blant kunstnere og foto-entusiaster.

En av attraksjonene med peel-apartfilmen er at den kan brukes i en metode som kalles polaroid transfer. Filmen som sådan består av to deler, en slags positiv og en slags negativ som klines sammen som en sandwich, dette prinsippet kan utnyttes til å overføre bildene til en annen overflate. Resultatet blir veldig stemningsfullt og nesten litt spøkelsesaktig. Det finns mange sider som viser til denne teknikken, og Sara Wichlacz har en utmerket tutorial på sin blogg. For de som ikke gidder å gå så langt inn i det så er poladroid en suveren erstatning. Her kan du laste opp egne bilder og konvertere dem til ”polaroider” med risting og det hele.

Denne saken er også publisert i upop.no

Ingen kommentarer: