onsdag 25. februar 2009

fanascumparty: low-tech, hitech, NuTeQ

Denne uken har fanascumparty tatt en prat med ringreven Øystein Grønlund Bekken, og lokket han til å dele fra sin historiske skattekiste.

Øystein er en mann med lidenskap for musikk - i Bergen snurret han plater med "floora" allerede på slutten av nittitallet, og har holdt koken siden da. Han har kanskje ikke rukket å bli en grand old man, men etter del to av Elektro Odyssé plasserer han seg definitivt både som nybrottsmann og historieforteller.

Du er en mann med beina oppi flere konsepter rundt omkring – kan du gi en kjapp update på dine engasjementer?

Nå for tiden er det først og fremst Definition Of iLL som er mitt fremste engasjement med hiphop og reggae og dancehall på menyen. Men det er jo ikke til å legge skjul på at Elektro Odysséen har blitt såpass godt mottatt at det er noe mer på gang i forhold til det… Jeg vil nok alltid dukke opp med mine konseptuelle klubbkvelder, så ikke vær redd – det er mer i vente! :>

Vi er i nesegrus beundring over tyngden som legges på bordet i dine elektroniske odysseer – hva er drivkraften i denne formidlingstrangen?


Her er det lett å bli svulstig i formuleringene, men jeg er nok en person som er musikkinteressert langt over gjennomsnittet. Siden jeg (som mange andre) begynte å breake til Break Machine i 1984 har jeg vært hekta på musikk. Jeg begynte å spille plater ute med en gang jeg ble attenåring og anser det som en stor del av livet mitt. Det er jo nesten litt trist og stusselig, men det er i stor grad med på å definere meg selv som person og menneske. Jeg får et kjempekick når noen oppdager et fabelaktig stykke musikk via meg. Slike publikumsreaksjoner, og folk som kommer etter spillejobber for å diskutere musikk på et plan jeg kan identifisere meg med, er jo gevinstene av å holde på med dette. I tillegg til mine egne musikkopplevelser der og da også selvfølgelig.

Du har gjort en massiv research for å kunne holde dine historiske elektronika-sett. Vi håper du vil dele det destillerte gullet du har funnet på intertuben av musikkvideos, og gi oss en definitiv perle fra hvert av de siste tiår:

Vanskelig å plukke ut blant så mange gode, men jeg får vel lande på:

70: Kraftwerk – The robots


Denne trenger ingen videre kommentarer. Überclassic.

80:
Afrika Bambaataa - Looking for the perfect beat


Jeg kunne jo for så vidt valgt “Planet rock” i stedet, men denne er enda mer hysterisk å se på. En del “eksperimentelle visuelle teknikker” ute og går her og det er jo bare å brøle av latter. Imageoppbygging, garderobe og rekvisitter var temmelig drøye back in the days!!

90: Ken Ishii – Extra



Jeg husker jeg ble ganske fascinert av japanske animéfilmer tidlig på nittitallet, og denne er regissert av samme mann som står bak kultklassikeren “Akira” – Koji Morimoto. “Extra” er tatt fra Ishiis “Jelly Tones” som kom ut i 1995 og står fortsatt i dag igjen som en ganske så betydelig teknoskive fra nittitallet. Jeg har i hvert fall lyttet til den de siste tretten åra.

2000: Aphex Twin – Rubber Johnny


Det er vanskelig å plukke ut blant Chris Cunninghams videoer, men Rubber Johnny er akkurat passe “freakish” og har et fabelaktig estetisk uttrykk med menneskets lemmer og ledd i en heseblesende rytmesync-orgie. Jeg fikk også litt “flashback” på denne da jeg spilte sammen med tre vjs fra “BeNeLux” der de nesten utelukkende brukte bilder av ulike ledd og knokler. Chris Cunningham: Ingen over, ingen ved siden av. Med Gondry på en god andreplass. :>

Uavhengig av historien – hva krever du av en god musikalsk visualisering?

Det er egentlig like lett som det er vanskelig : Rytmisk synkronisering mellom lyd og bilde, et estetisk vakkert, grusomt eller styggfint visuelt uttrykk og et snev av “den gode idé”. Det må ikke nødvendigvis være banebrytende originalt, men det bør helst ikke være strømlinjeformet og gjort flerfoldige ganger før.

Hva er fremtiden for Odysseé-prosjektet?

Her velger jeg å holde kortene litt tett foreløpig, men flere arrangører har tatt kontakt og er interesserte i å sette enda et gjensyn på plakaten. Jeg har jo gjort meg opp ulike erfaringer ved disse to odysseene, og satser på å kunne presentere “det beste av det beste” ved neste anledning. Du skal ikke se bort fra at U-TeQ blir å finne bak spillerne i nær fremtid.

Vi gleder oss!

Helt til sist: I dine øyne og ører hva er det allmuen definitivt burde ha gjenoppdaget, men ikke helt fått med seg?


Nå er det kanskje litt i overkant nostalgisk å dra fram disse to gamle psykedelia perlene, men de er definitivt blant mine favoritter. Alle har godt av å snuse i backkatalogen til Future Sound Of London og The Orb. FSOL anser jeg som ambientens største produsenter ved siden av Biosphere og Aphex Twin, og man kan i hvert fall trygt kjøpe de 4 første albumene de ga ut. Videoene er jo temmelig symptomatisk for den perioden og kan gjerne bli litt vel syrete, men dog…. De “litt under pari” versjonene man finner på youtube yter nok ikke disse gamle fractal/morphvideoene den rettferdigheten de fortjener, men er forhåpentligvis verdt en titt likevel. Forøvrig anbefaler jeg (nesten) alle videoene til FSOL, men er kanskje farget av at de har gitt ut tre av mine favorittalbum innenfor ambientsjangeren.http://www.blogger.com/img/blank.gif

Sjekk her:
FSOL – Lifeforms (Part 1)

FSOL – Lifeforms (Part 2)

The Orb – Blue Room


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Dette intervjuet er også publisert på upop.

torsdag 19. februar 2009

fanascumparty spoles tilbake

fanascumparty har denne uken spurt illustratør, barista, plateprater, dj, musiker og teknolog Jacob Lysgaard, om hans syn på visualitet og inspirasjon.

Jacob Lysgaard er kanskje best kjent for Bergens publikummet under navnet Totem når han sviger svansen med oldies og afrobeats under Rewind! på Kvarteret. Men Jacob har flere jern i ilden – han er mannen bak upopCast, barista på dromedar i strandgaten og designer av de vakreste visuals og plakater. Under navnet Dj Lys spiller Jacob elektronica, ”house og sånt”, og så spiller han i bandet Stöv.

Rewind! er et konsept du er ansvarlig for på NG2 – fortell.
REWIND! ble skapt av undertegnede (under navnet Totem) sammen med Captain T i 2005, i stjernesalen på Kvarteret. Når Captain T flytta tilbake til Oslo i sommer, tok DJ Dinomyte, en allerede fast gjest og dyktig musikkmann over som makker. T hadde mye gamle originale sjutommere, Dino har en mer moderne vri, som er innmari spennende.

Greia har hele tiden vært et slags absurd konglomerat mellom forskjellige stiler, ettersom vi ikke følger noen spesiell sjanger hele kvelden. Vi begynner kvelden med Dub og Soul, og girer oppover etterhvert med Funk, Disco, Reggae, Dubstep, gullalder-Hiphop, og original Elektro fra slutten av åttitalet og deromkring.

Vi prøver å komme med noe nytt hver kveld, i tillegg til nye låter. Noen ganger har vi nye visuals, andre ganger nye lyder. Jeg utvider jo mitt eget soundsystem hele tiden med nye ting, det nyeste er en dub-sirene (søk på youtube) som jeg har loddet sammen selv fra scratch. Vi prøvde den ut live første gang nå på lørdag, og den drepte. På en god måte altså. I tillegg har jeg med en sampler, trommepads, kubjelle, ekkomaskin og den slags.

Jeg har radiobakgrunn fra soul-programmet MoveOnUp, og Dinomyte er programleder for reggae-programmet Forward, så det er ikke rart klubbene våre blir en slags lyd-collage. Er verden klar for en Dj som har trommesolo midt i låten? Vi sier ja!

Før vi skrider til verket - hva er dine krav til en god video/ gode visuals?
Det er lett å bli oppslukt i gode tekniske ferdigheter, eller kunstnerisk verdi. Hemmeligheten, for meg, ligger i balansen mellom disse. En som virkelig kan balansere kunst med design, behersker god grafisk kung fu!

"House of cards" (ad)


Et godt eksempel på hvor bananas man kan gå, når man har grisepeiling på hva man driver med. Jeg holder på å lære meg liknende ting for tiden, så sånt som dette blir innmari inspirerende.

"Foam city" (ad)


Noen ganger blir det dermed litt voldsomt mye nerding på skjerm, da er det fint å huske på at du kan dra fram et kamera og gjøre det på gamlemåten.

"If Mos Def were president" (talkie)


Mos Def er øverst på min (og sikkert mange andre) sin palle for smarteste mann i musikkindustrien. Mannen er jo bestekompis med både Al Gore og Kanye, det er litt av en kløft å spenne over. Denne videoen viser også noen fine graphix.

Du er jo student innen visuell kommunikasjon og mester i auditiv formidling - kan du dele hva som er din hovedinspirasjon for tiden?
Tjumm.. Visuelt sett er det alltid lett å få inspirasjon, det er bare å snu seg til min smukke frue. Klassekameratene mine er alltid full av input og output, og er de for opptatt med å skyte hverandre i huet i et eller annet spill, er ffffound.com og dropular.net som komprimert inspirasjon klemt ned i en liten flaske og dryppet utover skjermen. Eller jeg kan kikke ut vinduet, kanskje et platecover inspirert av gravearbeidene i gata hadde vært noe?

Mens vi er inne på inspirasjon - hva dine nyeste planer musikalsk og auditivt?
Vel, en ny sesong med REWIND! har begynt, så vi jobber med å hanke inn flinke gjesteartister/djs der, i tillegg til å jobbe me det visuelle uttrykket til klubben. Vi jobber og med å booke oss sjøl utenfor byens grenser. Bandet jeg spiller i, Stöv, spiller i Oslo i slutten av Mars, det blir jo moro og trenger en del planlegging, vi skal og lage en mixtape framover. Jeg driver også å hanker inn innhold til UPOPCAST, podcasten til UPOP altså, som gikk live ganske nettopp.

Og til sist - hva vil koke kålen til verden i tiden fremover?
Enda mere humbug og finanskrise! Jeg satser på at min nye bestekompis Barack O. begynner å svinge koster og rasle med sabler, så får vi se. Men kommer det ikke flyvende biler før 2015 skal jeg spille the honey drippers' "impeach the president" på full guffe.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Dette intervjuet er også publisert på upop.

tirsdag 17. februar 2009

t-teppe

Hva gjør man med gamle t-skjorter man ikke bruker lenger, og man er for nostalgisk til å gi til fretex?

Jeg har mange t-skjorter - jeg kjøper mange, lager mange, og har fått mange. Etter endel år med flytting til stadig bedre skapplass har jeg omsider nådd kritisk masse i forhold til hvor mange jeg kan oppbevare (både for å bruke og for "ettertiden").

I stedet for å redesigne skjortene bestemte jeg meg for at de skulle bli noe annet enn det de hadde vært, og jeg ville at prosjektet skulle være av kr. 0,- typen. Når jeg kom over et fleece-pledd fra en tur med natt-toget var saken klar; piknikpledd skulle det bli.



















prosjekttid:
2 timer planlegging/tilrettelegging,
3 timer gjennomføring og opprydding.

kostnad:
0,-

verktøys:
symaskin, saks, tråd (evt. strech-nål), fettstift/kritt og knappenåler.

nivå:
må ha symaksinlappen fra ungdomskolen

mestringsfølelse:
9/10

1). finn skjorter og bakstykke, bestem sammensetning og klipp ut. Som mal for utklippingen av skjotene mine brukte jeg et hobbyskjærebrett, men jeg vil tro en stor bok, som et atlas, vil gjøre samme nytten. Her blir avveiningen motivstørrelse vs. antall skjorter i forhold til størrelse på "bakstykket"/pleddet. Jeg har brukt tolv skjorter for å dekke ca. 1,5 x 1,5 meter. Bruk fettstift eller kritt for å tegne opp hvor du skal klippe.
























2). sy sammen skjortene og montér. Sy sammen skjortene i rader. Pass på at du får sømmen bak. Jeg har brukt tett sikksakk med normal stramhet på tråden. Det finns strechnåler til symaskiner som egner seg godt til å sy t-skjorter med (øyet på nåla er mindre, og hullet i plagget derfor minst mulig), disse har gult merke på seg. Jeg fant at det ikke var nødvendig med knappenåler før jeg skulle sy rekkene sammen fordi bomullen i skjortene fester seg så godt på hverandre.

Når du har sydd alle skjortene sammen til et stykke er det på tide å montere dette med knappenåler på bakstykket. Her er det lurt å stryke skjortene godt ut med hendene så det ligger flatt nedpå bakstykket.

3). sy sammen. Når du kommer til selve syingen vil du oppleve forskyvning og litt bulker siden stoffene gjerne oppfører seg forskjellig. Slik er det bare, men behold troen/roen så blir det fint til sist! Det er viktig at du letter trykket på symaskinfoten. Dette stiller du på hjulet som vanligvis er plassert på venstre side ovenfor foten. Hvis du ikke letter på den får du vansker med å få stoffet fremover (spesielt der det er tykkest). Husk at du syr det på vrangen som et dynetrekk. Du må også ha ett hull i en ende så du får vrengt den med riktig side ut. Stoffet i hullet bretter du så inn og lukker med en rettsøm.

4). sy deler. For at skjortene og understoffet ikke skal oppføre seg som et dynetrekk kan du sy rettsøm gjennom begge lag. Jeg fulgte enkelt og greit skjøtene mellom t-skjortene og lagde slik et "usynlig" rutenett. Ett tips for de som ikke har satt sin fot på en symaskinpedal siden ungdomskolen: når du skal sy rett, så ser du langt frem på stoffet og lar maskinen gjøre jobben. La maskinen "dra"; du skal bare "gi". Om hvordan du trer maksinen og slikt, får du spørre din mor - eller far.
























Vips så var det ferdig.

Dette prosjektet er også publisert på upop.no

torsdag 12. februar 2009

fanascumparty gets dancy!

Denne uken har vi møtt Oslos egen Månestråle, Kristine Bjørnstad.

Selv om du opprinnelig er fra Bergen, er navnet ditt kanskje ikke så kjent for folk flest her i byen. Fortell litt om hva du sysler med?


Jeg har jobbet med promo, label management og digitale saker og ting i Tuba Records. Med norske band som f.eks Lukestar, Rumble In Rhodos, Skambankt, My Little Pony m.fl, utenlandske inkl. Band Of Horses, Yeasayer, The Gaslight Anthem, Okkervil River etc.

I tillegg har jeg indieklubben Get Dancy! sammen med Spoon Trains Simen Herning. Vi startet omtrent samtidig som jeg begynte i Tuba. Altså nesten to år siden. Klubben har vokst fra å være en liten indieklubb på lille Skuret i Oslo til å fylle opp bl.a Parkteateret, NG2 og en liten park i Milano. Konseptet har vært enkelt og greit fra starten: vi spiller skamløse indiehits til krampen tar oss.

Da har vi plassert deg i terrenget. Hva er planene fremover for Tuba og Get Dancy!?

Tuba: Ekstremt travelt for tiden. Januar var rockemåneden med slipp av nye album fra Skambankt og El Caco. Nå blir det mer indie. Nye plater med Beirut, Ungdomskulen, The Little Hands Of Asphalt, Sigh & Explode, Handsome Furs, Peter Bjørn & John etc. skal snart slippes.

Get Dancy!: Vi fortsetter som før med sporadiske klubbkvelder på forskjellige steder i Oslo. I januar hadde vi en fantastisk kveld på Parkteateret med The New Wine som gjester, og fremover blir det by:larm nachspiel, spillings på slippfesten til Miss Harmonica på Revolver i mars, og testing av Garage Oslo som danseplass i april. Vi er også invitert til å returnere til både Bergen og Milano og håper å få til begge deler.

For et driv! Til verket: hvis du skulle velge 3 videoer fra øverste hylle for å dele med Upops lesere, hvilke ville det være og hvorfor?

Rumble In Rhodos – Flavoured Envy


En av fjorårets beste låter måtte visualiseres med en av fjorårets aller beste videoer. Prikkfri animasjon og fiffige detaljer som passer perfekt til bandet og musikken. Vanligvis mister jeg interessen midtveis i musikkvideoer, denne holder meg interessert hele videoen gjennom.

Mystery Jets – Young Love


Feelgood låt, med tullete feelgood video. Jeg synes bandet ser kule ut og liker de klare fargene og 80/90-tallselementene brukt i styling og kulisser. Lekent og upretensiøst ligger de seg gjennom videoen, ispedd klossete koreografi og festlige detaljer. Høydepunktet er selvfølgelig når de knipsende hendene ved siden av Laura Marling forvandles til kyssemunner uten noen som helst bruk av nymotens virkemidler.

Chairlift – Evident Utensil

En fullendt match mellom lyd og bilde. Den klagende og seige vokalen underbygger perfekt de utdradde pixelerte bildene. Noe som gjør den både drømmende, fin og grotesk. Den føles veldig digital og moderne, men gir også en nostalgisk fornemmelse av 80-tallet, NRKs prøvebilde og lek med kaleidoskop. Det hjelper selvfølgelig også på at låten er ekstremt bra.

Vi aner at du vet hva du vil ha, hva krever du av en god video / gode visuals?

Jeg vil underholdes. Det trenger ikke nødvendigvis være teknisk perfekt, eller nyskapende på noe som helst vis så lenge den har noe som fanger interessen. Hva akkurat ”det” er, er det vanskelig å svare på.

Høres kjent ut. . .Til slutt, et het tips for fremtiden?

DM Stith! debuterer med langspilleren Heavy Ghost om to uker og høres ut som en perfekt krysning av Sufjan Stevens, Jeff Buckley og Antony. Første single ut er Pity Dance, se og hør:



fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt.

Denne anbefalingen er også publisert på upop.

tirsdag 10. februar 2009

Polaroiden er død – leve polaroiden!




Illustrasjon: Jacop Lysgaard

Gleden var stor da jeg i sommer fant min mormors polaroidkamera under et ryddeslag. Men lykken var kortvarig, filmen var ødelagt og produksjonen avsluttet.

For nesten nøyaktig et år siden annonserte Polaroidkonsernet at de ville slutte å produsere film til sine innstante kameraer – og slik ta skrittet helt inn i den digitale fotoalderen. Reaksjonene fra publikum uteble ikke; en liten armé av nettsider og nett-samfunn har reist seg i unison protest og sorg over at denne teknologien forsvinner.

Save the polaroid er den nettsiden som mest eksplisitt jobber for bevaringen av klassisk polaroid. Her kan man finne oppdateringer, konkurranser og polaroidnytt fra hele verden.

Polanoid.net har klart å stable på beina en imponerende community med polaroidfantaster. Medlemmene laster opp sine egne bilder og har skapt et fabelaktig galleri. Polanoid har til og med en x-posed seksjon, men den får du ikke tilgang på før du bidrar med egne nakenbilder. De smarte folkene bak polanoid gav seg ikke der – de har også startet opp polapremium (tidligere unsalable) som selger nye og gamle kameraer.

Lys i tunnelen. The impossible project er det nyeste initiativet fra folkene bak polanoid-galleriet – de har overtatt Polaroid sin fabrikk i Nederland og underskrevet en lisensieringsavtale med konsernet. Ved inngangen til 2010 har de lovet at de skal være klare med sine første produkt. Dermed er det mulig at hele produktrekka er reddet. Fujifilm har nemlig en god stund produsert kompatibel film for de eldre modellene.

Hovedpanikken det siste året har egentlig dreid seg rundt allemannsklassikeren 600-film, og den ser nå altså ut til å være reddet. Selv om prosjektet er selvtitulert som umulig, er det ingen grunn til å tro noe annet enn at disse folkene leverer det de lover, om enn til en litt dyrere penge. Tross alt er flere av de involverte en del av lomo-miljøet i Wien.

Polaroidkameraets unnfangelse skjedde så tidlig som i 1943. Edwin Land ble satt på ideen av sin datter som under julefeiringens mange fotoseanser kom med det betimelige spørsmålet – men pappa, hvorfor kan jeg ikke få se bildene nå? Fem år senere ble det første polaroidkameraet presentert for det amerikanske markedet. Og den dag i dag er polaroid synonymt med instant film.

Solbriller er tøft – polariserting er veldig tøft. Du kjenner kanskje igjen ordet polaroid fra solbrilleglassene dine? Alle solbriller med et minimum av kvalitet vil ha polariseringsfilter. I all hovedsak handler polarisering om å filtrere lys på en slik måte at man fjerner blending og uønsket refleks. Godt pola-filter gir god kontrast og tydelig fargegjengivelse.

Edwin Land var en så snedig fyr at han faktisk fant opp de første syntetiske polariseringsfilterne i 1932. Firmaet Polaroid som han grunnla sammen med sin professor ved Harvard, Georg Wheelwright, handlet nettopp om å utnytte potensialet i polarisering, og lisensiering av produksjon var i gang etter få år. Så tidlig som i 1939 solgte Polaroid over en million par solbriller. Polariseringsfiltre brukes i dag både i alle typer utstyr som hvor det er et poeng å redusere lysblending så som kameraer, billykter og solbriller.

Fremtiden slik Polaroid som firma ser det, ligger i mobile fotoprintere med såkalt ZINK-teknologi. Dette er håndholdte printere som ikke bruker blekkpatroner og som kan motta bildene fra kameraet ditt tråløst eller via kabel. For så vidt er denne printeren en form for instant ”film” og sikkert stilig som bare det, men kanskje sjarmen er borte og denne teknologien vil bli et kommersielt blindspor for det tidligere så innovative Polaroid.

Polaroid har vært en hit i flere miljøer – 600-instant-kameraene, med de bildene som shakes av outkast, er mest solgt og nærmest en del av uniformen for de hippeste tweeniene i dag. Pack eller peel-apartfilmen som er til de eldre land-kameraene mest ettertraktet blant kunstnere og foto-entusiaster.

En av attraksjonene med peel-apartfilmen er at den kan brukes i en metode som kalles polaroid transfer. Filmen som sådan består av to deler, en slags positiv og en slags negativ som klines sammen som en sandwich, dette prinsippet kan utnyttes til å overføre bildene til en annen overflate. Resultatet blir veldig stemningsfullt og nesten litt spøkelsesaktig. Det finns mange sider som viser til denne teknikken, og Sara Wichlacz har en utmerket tutorial på sin blogg. For de som ikke gidder å gå så langt inn i det så er poladroid en suveren erstatning. Her kan du laste opp egne bilder og konvertere dem til ”polaroider” med risting og det hele.

Denne saken er også publisert i upop.no

torsdag 5. februar 2009

fanascumparty - sterkt møte med arbeiderklassen

Lars Jacob Pedersen har snart 600 studiepoeng i moral, og en uforskammet kunnskap om musikk. Ukens gjest er Powerlars, akademiker og artist.

Du har vært borte fra det musikalske rampelyset i det siste, hva driver du egentlig med for tiden?

I det siste har det gått mye i jobb og slikt, da jeg er inne i siste semester av PhDen min. Det innebærer skriving, presentasjoner, reising og mer skriving. Og mye kaffe. Skal være ferdig til sommeren, og det blir herlig.

The Work , Powerblytt Records, Powerblytt Klubb . . .hva skjer på de ulike frontene?

Til tross for stor arbeidsmengde forsøker vi likevel å holde liv i The Work og Powerblytt. Vi har nå klar alle låtene som skal med på albumet, men to og en halv av dem må vi fortsatt fullføre innspillingen av. Ellers har vi gjort litt remiksarbeid – sist for New York-guttene i The Virgins og BM Linx. Vi driver også og leverer låter til diverse amerikanske og britiske artister og håper at vi snart får napp. Vi leverte til Missy Elliot, men den kom ikke med på albumet, gitt!

I Powerblytt-kontekst skal vi kanskje gjøre et par diverse artister-releaser snart, men det er ikke helt avklart, så det kan jeg dessverre ikke offentliggjøre ennå. Ellers gleder vi oss til å DJe igjen på UntzUntz med Pastoren på Strædet 21.02 . Lenge siden sist! Blir stas.

Godt. Da er vi oppdatert. Så til saken. Tre videoer med begrunnelse, takk.

Stikkordet for mine tre videoer er enkelhet. Simplicité!

In no particular order:

Den første jeg velger er liveversjonen av ”Sara” med Stevie Nicks.

Stevie Nicks - Sara


Den har i perioder holdt meg i live på kontoret mitt, og har gått på repeat i mange motivasjonsmessige oppoverbakker. Denne versjonen av låten er aldeles spektakulær, og selv om den sikkert ikke lever opp til mange feinschmeckeres forventninger til en video synes jeg det visuelle også er helt utrolig.

Bandet ser fenomenalt bra ut, og det er til de grader en ”the big live shows of yesteryear”-følelse over hele videoen. Jeg skulle bare ønske at det var en enda litt mer kornete og ”disete” kvalitet på bildet. Låten varer lenge, har Hammondorgelsoloer og fantastisk koring i lav bitrate, samt en av de aller største vokalistene gjennom tidene som fokuspunkt.

Ikke bare kan du formelig lukte Chablisen de drikker backstage, du føler nesten at du er med i bandet på grunn av den nære kameraføringen og gode stemningen på scenen. Du kan jo spille perkusjon, for eksempel. Putt meg i en koffert, send meg til California og meld fra om at jeg aldri kommer tilbake.

--------------------

Det andre naturlige valget er ganske annerledes, men har likevel en del til felles med førstnevnte. Vi snakker om ”Stage Persona” av den fabelaktige svenske popacten The Embassy.

The Embassy - Stage Persona


Få ting er mer basalt en et nesten nakent menneske som løper, og man føler også at denne låten kommer svært nær de populærmusikalske grunnstoffene. Låter – og videoer – som denne er jordens salt. Det jeg liker særlig godt med denne videoen er at alt er badet i sol, men likevel er solen litt utenfor rekkevidde. Det er slik jeg alltid har sett på musikken vi lager med The Work også. Drømmen om sol, lengselen etter sol. Og den er det god grunn til å løpe etter. Løp, gutt! Du kommer aldri frem, men de kommer aldri til å ta deg igjen.

--------------------

Siste video ut er også en perle – og en klassiker for vår generasjon. Jeg snakker selvsagt om ”Joe Le Taxi” av Vanessa Paradis.

Vanessa Paradis - Joe Le Taxi

Videoen har grovt sett fire komponenter, og alle er essensielle. For det første utfører jo Vanessa Paradis tidenes dansemoves ved taxien. Enkelhet i all sin kraftfullhet. En self-confidence som setter selv Serge Gainsbourgs klassiske fremføring av ”Le Javanaise” i skyggen. Taxien er komponent nummer to. Tidvis parkert i farger, tidvis på veien i sort/hvitt. Tredje – og kanskje frekkeste – komponent er silhuetten av saksofonisten. Du store all verden, for en estetikk! Byen er selvsagt siste komponent. Selv om den er i bakgrunnen er byen allestedsnærværende i videoen, og som 9-åring i 1988 er det klart at jeg bare ville til Paris, New York og London. Hvor ellers skulle det være noen hensikt å dra?

Nei, det eneste måtte vært Berlin (*hø hø*), men skjønner hvor du vil hen. Har du noen preferanser på visuals?

Igjen: enkelhet. Av ulik art. Jeg er veldig glad i rendyrkede ideer. Etienne De Crecy sine live-visuals er et eksempel på effektiv enkelhet (som likevel blir kompleks):



Jeg har lyst på en slik scene!

Og som i musikk liker jeg variasjoner over et tema. Det synes jeg vår egen Rannveig Lohne er kanonflink til – blant annet gjennom plakater og live-visuals til Powerblytt-kveldene. Ting som repeteres og gradvis endrer seg.

I en annen ende av skalaen er jeg også veldig svak for amerikansk high school-estetikk i videoer, slik M83 har gjort mye av:

Her
Her
Her
Og her

Men det har jo også mye med at de kler låtene å gjøre. Og det er jo det viktigste for enhver video.

I all din travelhet, har du notert deg noen artister du har tro på i 2009?

Ikke akkurat et særlig oppsiktsvekkende tips i dagens bloggklima, men jeg mener at australske Empire of the Sun tegner til å fortsette å levere oppsiktsvekkende god poplåter i tiden som kommer. Singelen ”Walking on a Dream” er jo et høydepunkt i moderne populærmusikalsk historie, og apropos videoer representerer jo den en fantastisk beundringsverdig stormannsgalskap.



Man kan bli forelsket av mindre. Ellers tror jeg at vi vil oppleve at den elektroniske musikken fødes på ny og skuer seg over skulderen til gylne tider. Reinkarnasjonshouse.

Helt tilslutt, tilbake til deg. Hva inngår i dine fremtidsplaner?

Et obligatorisk svar må jo være å gi ut The Work-albumet. I løpet av 2009 - jeg lover! Det innebærer jo i så fall at vi kan begynne på et nytt album. Vi har endret uttrykket vårt ganske mye det siste året, så det blir godt å sette strek for det gamle og kunne begynne med halvblanke ark. Dessuten inngår det i planene mine å ta en ferie snart.

GOD FERIE!!!



Denne saken er også publisert i upop.

tirsdag 3. februar 2009

fanascumplaylist - NG2 - 310109

Riggen vår feilet på samtlige nivå av OSI modellen i løpet av kvelden, noe som førte til at playlisten vår manifesterte seg etwas underlig. Uansett, teknologi til side. Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger vi fikk i løpet av kvelden.

Kraftwerk - Tour de France



Japan – Adolescent Sex



ABC - Look of Love

New Order - True Faith



Devo - Whip It



Bronski Beat – Smalltown boy

Lifelike & Kris Menace - Discopolis



La Roux - Quicksand

Arctic Monkeys- Leave Before The Lights Come On

Dan le Sac VS Scroobius Pip - Thou Shalt always Kill



Data 80 - Don't believe me



Stardust - The music sounds better with you



Cassius - Toop Toop



Zombie Nation - Kernkraft 400



Rick Astley - Never Gonna Give You Up



fanascumparty er tilbake med ny gjesteanbefaling på torsdag.
- denne playlisten er også publisert på upop.