fanascumparty: low-tech, hitech, NuTeQ

Denne uken har fanascumparty tatt en prat med ringreven Øystein Grønlund Bekken, og lokket han til å dele fra sin historiske skattekiste.

Øystein er en mann med lidenskap for musikk - i Bergen snurret han plater med "floora" allerede på slutten av nittitallet, og har holdt koken siden da. Han har kanskje ikke rukket å bli en grand old man, men etter del to av Elektro Odyssé plasserer han seg definitivt både som nybrottsmann og historieforteller.

Du er en mann med beina oppi flere konsepter rundt omkring – kan du gi en kjapp update på dine engasjementer?

Nå for tiden er det først og fremst Definition Of iLL som er mitt fremste engasjement med hiphop og reggae og dancehall på menyen. Men det er jo ikke til å legge skjul på at Elektro Odysséen har blitt såpass godt mottatt at det er noe mer på gang i forhold til det… Jeg vil nok alltid dukke opp med mine konseptuelle klubbkvelder, så ikke vær redd – det er mer i vente! :>

Vi er i nesegrus beundring over tyngden som legges på bordet i dine elektroniske odysseer – hva er drivkraften i denne formidlingstrangen?

Her er det lett å bli svulstig i formuleringene, men jeg er nok en person som er musikkinteressert langt over gjennomsnittet. Siden jeg (som mange andre) begynte å breake til Break Machine i 1984 har jeg vært hekta på musikk. Jeg begynte å spille plater ute med en gang jeg ble attenåring og anser det som en stor del av livet mitt. Det er jo nesten litt trist og stusselig, men det er i stor grad med på å definere meg selv som person og menneske. Jeg får et kjempekick når noen oppdager et fabelaktig stykke musikk via meg. Slike publikumsreaksjoner, og folk som kommer etter spillejobber for å diskutere musikk på et plan jeg kan identifisere meg med, er jo gevinstene av å holde på med dette. I tillegg til mine egne musikkopplevelser der og da også selvfølgelig.

Du har gjort en massiv research for å kunne holde dine historiske elektronika-sett. Vi håper du vil dele det destillerte gullet du har funnet på intertuben av musikkvideos, og gi oss en definitiv perle fra hvert av de siste tiår:

Vanskelig å plukke ut blant så mange gode, men jeg får vel lande på:

70: Kraftwerk – The robots

Kraftwerk_-_The_Robots_1977
Uploaded by cienciaficcion

Denne trenger ingen videre kommentarer. Überclassic.

80:
Afrika Bambaataa - Looking for the perfect beat


Jeg kunne jo for så vidt valgt “Planet rock” i stedet, men denne er enda mer hysterisk å se på. En del “eksperimentelle visuelle teknikker” ute og går her og det er jo bare å brøle av latter. Imageoppbygging, garderobe og rekvisitter var temmelig drøye back in the days!!

90: Ken Ishii – Extra



Jeg husker jeg ble ganske fascinert av japanske animéfilmer tidlig på nittitallet, og denne er regissert av samme mann som står bak kultklassikeren “Akira” – Koji Morimoto. “Extra” er tatt fra Ishiis “Jelly Tones” som kom ut i 1995 og står fortsatt i dag igjen som en ganske så betydelig teknoskive fra nittitallet. Jeg har i hvert fall lyttet til den de siste tretten åra.

2000: Aphex Twin – Rubber Johnny


Det er vanskelig å plukke ut blant Chris Cunninghams videoer, men Rubber Johnny er akkurat passe “freakish” og har et fabelaktig estetisk uttrykk med menneskets lemmer og ledd i en heseblesende rytmesync-orgie. Jeg fikk også litt “flashback” på denne da jeg spilte sammen med tre vjs fra “BeNeLux” der de nesten utelukkende brukte bilder av ulike ledd og knokler. Chris Cunningham: Ingen over, ingen ved siden av. Med Gondry på en god andreplass. :>

Uavhengig av historien – hva krever du av en god musikalsk visualisering?

Det er egentlig like lett som det er vanskelig : Rytmisk synkronisering mellom lyd og bilde, et estetisk vakkert, grusomt eller styggfint visuelt uttrykk og et snev av “den gode idé”. Det må ikke nødvendigvis være banebrytende originalt, men det bør helst ikke være strømlinjeformet og gjort flerfoldige ganger før.

Hva er fremtiden for Odysseé-prosjektet?

Her velger jeg å holde kortene litt tett foreløpig, men flere arrangører har tatt kontakt og er interesserte i å sette enda et gjensyn på plakaten. Jeg har jo gjort meg opp ulike erfaringer ved disse to odysseene, og satser på å kunne presentere “det beste av det beste” ved neste anledning. Du skal ikke se bort fra at U-TeQ blir å finne bak spillerne i nær fremtid.

Vi gleder oss!

Helt til sist: I dine øyne og ører hva er det allmuen definitivt burde ha gjenoppdaget, men ikke helt fått med seg?

Nå er det kanskje litt i overkant nostalgisk å dra fram disse to gamle psykedelia perlene, men de er definitivt blant mine favoritter. Alle har godt av å snuse i backkatalogen til Future Sound Of London og The Orb. FSOL anser jeg som ambientens største produsenter ved siden av Biosphere og Aphex Twin, og man kan i hvert fall trygt kjøpe de 4 første albumene de ga ut. Videoene er jo temmelig symptomatisk for den perioden og kan gjerne bli litt vel syrete, men dog…. De “litt under pari” versjonene man finner på youtube yter nok ikke disse gamle fractal/morphvideoene den rettferdigheten de fortjener, men er forhåpentligvis verdt en titt likevel. Forøvrig anbefaler jeg (nesten) alle videoene til FSOL, men er kanskje farget av at de har gitt ut tre av mine favorittalbum innenfor ambientsjangeren.http://www.blogger.com/img/blank.gif

Sjekk her:
FSOL – Lifeforms (Part 1)

FSOL – Lifeforms (Part 2)

The Orb – Blue Room

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Dette intervjuet er også publisert på upop.