fredag 27. mars 2009

fanascumparty battles the robot

Henrik Svanevik er for de fleste kjent som den hyggelige robot-gutten i skostredet. Vi vet at han egentlig er en mangearmet androide med tentakler ned i den innerste undergrunn og den luftigste høykultur.

Ikke bare er du butikkeier, men også kurator og platesnurrer, gi oss en kort update på dine prosjekter:

Bergen Soul; sammen med Vegard Aase og Helge Kvamme. Som navnet antyder er det soulmusikk på menyen. Holdt tidligere hus på Hinsides, men har i det siste spilt på både Landmark og Strædet. Tror vi kan skryte på oss et av byens bedre dansegulv, hvertfall om du spør Vegard.

Novelty Sounds; sammen med Helge Kvamme. Her er den musikalske snippen litt mer åpen. Fokus ligger på gladlåter fra 50 og 60-tallet, særlig rariteter og snurrepipperilåter ligger våre hjerter nært. Spiller annenhver måned på Landmark. Neste gang har vi livemusikk i form av byens best garageband: The Better Man Than You (!)

Indieaften; sammen med de hårete karene Eirik Lande Dott Kom og Erik Fossen utgjør jeg Indieaftens Dj-laug. Her har den musikalske snippen raknet helt, slipset er rundt hodet og alt er lov. Ihvertfall etter midnatt. Klubben er Indie først og fremst i ånd og gjennomførsel, heller enn i musikken. Eller.....73% av musikk som spilles er i Indiepop- og rocklandskapet, resten er et sort hull.

Litt som Shaggy og Snoop Doggy Dog dukker Transformator opp fra intet en gang i blant for å presentere noe nytt. Uten noen nevneverdig likhet med noen av de nevnte popstjernene, presenterer jeg og Petri Henriksson konserter i Bergen og Berlin når vi får tid og lyst. Vi har holdt på i en mannsalder og har sannsynligvis gått i minus... men vi liker det helst slik

Når mørket har lagt seg i skostredet forvandler den lille Robotbutikken seg til konsert- og foredragsscenen Robotaften. I hvertfall en gang i blant. Alt fra frijazz, støy, politisk ladet køntry, grafisk design foredrag, bokopplesninger og homofanzinelanseringer kan oppleves mot en symbolsk slant med mynt. Så er jeg også med i designkollektivet KNOT ved klosteret på Nordnes.

Festspillene/Borealis/Ny Musikk/Utmark; her jobber jeg som booking, kunstnerisk rådgiver, produsent og lignende, Rollene veksler litt, og noen av dem betaler til og med(!).

Nå om dagen jobber jeg med å lansere runde 2 av Robotee og runde 1 av Roboprint. Robotee ble startet i 2006 sammen med designer Martin Kvamme, og hadde som formål å fremme unge designere og illustratører side om side med mer etablerte datakunstnere. Runde 1 hadde navn som Kim Hjorthøy, Non Format, Grandpeople og Blank Blank. Serie 2 har bidrag fra England, Tyskland, Amerika og gode gamle Noreg. Roboprint ble lansert med et limitert, signert og nummerert print fra en av mine store favoritter David Shrigley. Dette er et resultat nesten to år med årbeid, så det er gøy å endelig kunne lansere de nye designene.

Vi mistenker at du har surfet rundt intertuben et par tre ganger – vær snill å del dine favorittklipp (musikalsk og visuelt) med oss:

Jeg er stor fan av japanske Nagi Noda som dessverre gikk bort i september i fjor, skarve 35 år gammel. Mange har nok sett hennes hysteriske morsomme puddelworkoutvideo. Men min favoritt er nok musikkvideoen hun lagde for Yuki i 2003. Et resultat av ekstremt mye forarbeid og minimalt etterarbeid. én tagning, en hel landsby av statister resulterer i et fantastisk video i mine øyne. Første gang jeg så den fikk jeg litt samme følelse som tredje gangen[!] jeg så Daft Punk sin Around The World video og forsto at det var én tagning. Noda var på mange måter Japans vesjon av Michael Gondry. Videoen ble i 2006 omgjort til i en Coca Cola reklame, her er det litt mere budsjett, men originalen er fortsatt best. Alle burde sjekke ut resten av hennes video, foto og designkarriere. Her finnes også videoene i bra oppløsning, youtube er ikke Noda verdig; http://www.naginoda.com/ .



Burde også legge til at jeg syntes selve sangen til Yuki er ganske slitsom og kjedelig, og dette til tross for at jeg er svak for japansk popmusikk.

Story from North America


En kompis viste meg denne for en stund tilbake. En surrealistisk blanding av David Shrigley og Daniel Johnston med hippieaktig eventyrmoral. Flott arbeid av Kirsten Lepore.

Mego 2xl


Her er en flott gammel reklame for den siste roboten jeg har kjøpt. Den er nesten like tøff i levende livet.

Cheburashka


Østblokkland på 60-tallet kunne lage bare-tv som ingen andre. Her er en av mine favoritter Cheburashka. En liten apelingnede krabat og hans beste venn, trekkspillkrokodillen Gena. De får besøk av deres nemesis den gamle heksedamen som jeg ikke helt vet hva heter. Men i dette klippet er alle venner av en eller annen grunn..

Hva skal til for at en video/visuals skal koke ditt hode?

Jeg er ganske altetende når det gjelder audiovisuell pynt. Men jeg er nok litt svak for det lekne og naive. Man får også pluss i margen om man bruker elementer som ikke finnes i Adobepakken. Kombinasjonen saks, lim og tastatur er ofte en vinner hos meg. Om ting blir for koolt, stilrent og stramt mister jeg fort interessen. Litt som et spedbarn eller en hund. Men jeg liker hippe ting også, jeg sitter ikke bare hjemme å ser på Kolargol og penguinomslag fra 60-tallet...

Du er jo ivrig både på indie og high-brow scenen – fortell hva står på plakaten din for tiden?

David Heatley sin My Brain is Hanging Upside Down. Den beste tegneserien jeg har lest på lang lang tid. Heatley åpner opp både hjerte og hjerne og holder ingenting igjen i sin selvbiografiske debut. Gjennom sin naive tegnestil forteller han uhemmet om alt fra seksualitet, raseproblematikk, vennskap, jobb, familie og det å bli voksen.

Vi følger David fra han er barn, gjennom tenårene og fram til han selv bli far. Heatley sine betroelser er ekstremt personlig og han tar coming of age/selvbigrafi tegneseriesjangeren til et nytt nivå. Og til alle som ønsker å fnyse litt av tegneserie, og mener at dette ikke er en seriøs kunstart, kan jeg opplyse om boken er utgitt på det superkredible kunst og design forlaget Phaidon.. så det(!)
davidheatley.com

Jeg er også veldig glad i russiske Yulia Brodskaya og hennes "papergraphics" om dagen. Yulia klipper ut metervis med papp- og papirstrimler som hun møysommelig setter sammen til en slags oregamicollage av bokstaver og figurer. Med første øyekast ser det ut som dataarbeid, men med nærmere gjennomgang ser man håndverket. Imponerende!
artyulia.com

Jeg oppdaget også en svenske ved navn Kalle Mattsson forleden. Han har en veldig variert portofolio. Alt fra detaljerte blyanttegninger via mat og fontcollager til photoshoparbeid. Liker ikke alt han gjør like godt, men en av de mest spennende grafiske designere jeg har snublet over på en stund.
hijackyourlife.com

Avslutningsvis – hva burde hypes langt utover det anstendige I dine øyne?
Om jeg skulle be om en hype ville det kanskje vært at noen begynte å dokumentere alt det bra som skjer innen plakatkunst her i byen. Det slår meg hver gang jeg er i utlandet hvor mye bra som skjer på denne fronten i Bergen.


Plakatestetikken er nokså grusom mange plasser. Enten er det overglossy Sony Records aktig, eller så er det feil side av kopimaskinestetikken. Stort sett har alle klubbene her i byen fine og originale plakater. Dette blir på mange måter en shout out til arrangørene i byen som ligger arbeid i å promotere arbeidet sitt på en god gammeldags måte. Noen burde samle dette på en blogg eller noe. Hadde vært gøy å se utviklingen om noen år.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Selv om vi leverte litt seint denne gangen er vi tilbake neste torsdag med en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt.

torsdag 19. mars 2009

fanascumparty støter elektroniske partikler

Mens befolkningen holder et berettiget torskeblikk mot Loddefjorden svever det gullstøv i sentrum.
Jørgen Haaland har denne uken kastet tryllepulver i øynene på fanascumparty - og vi gnir det inn.


Du har fått utrettet mye på kulturfronten, tross din relativt unge alder. Hva har du gjort de siste årene?


I løpet av de siste årene har vel jeg blitt til en slags grafisk designer. Går på Khib, visuell kommunikasjon og driver en del med bevegelig grafikk. Ellers har det vært musikkprosjektet Stöv siden rundt 2000 som har vært hovedfokuset. Det har vært et samleartistnavn for alt jeg har laget av musikk opp gjennom tidene, så soundet på prosjektet er ganske mye forskjellig. For tiden er det en slags electro/rock/pop. Forresten spiller vi live i Oslo torsdag 26. Mars, på Garage.


Herlig generisk sjanger. fana oppfordrer selvfølgelig alle som har mulighet til å få med seg konserten. Kan du fortelle et gran om Stöv, og eventuelle sideprosjekter.


Stöv er blitt et trehodet monster og vi er vel alle djer og. Meg på programmering/synth/vokal, Jacob på turntables/perc og nå også mini-vjing, CT på gitar. Når det gjelder djing så har Jacob sin faste klubb på NG2 i Bergen, CT er annen hver helg nede i Stavanger og DJer på div plasser med Nite Site, og så er det bare meg igjen uten fast klubbkonsept, med får frekventerte oppdrag i histen og pisten. Min sound bak spakene er electro/house som ikke skal være for pretensiøs. For det å prøve å være veldig spesiell er bare kjedelig guttemusikk anyway. Det er damene som drar dansegulvet, evt Ola Leier.


Interessant betraktning. Har du noen videoer på lager?


Stöv – A faster track than you (teaser)



A faster track than you (teaser) from Stöv on Vimeo


Som en liten bonus så har jeg tatt med teaseren til den første musikkvideoen til Stöv som kommer om en måned eller noe sånt.


Prodigy - Smack my bitch up





Alle ble blown away av denne kontroversielle musikkvideoen. Det er grisekul video til en grisekul låt av et av verdens beste band (ja fremdeles). Man følger personen gjennom utelivet i London, med en overraskende slutt som ingen hadde sett for seg. Det var en del feministgrupper som ikke likte oppfordringen til å slå damene sine. "Samplet" er fra Ultramagnetic MC, men der igjen spilt inn på nytt til denne låten av Kool Keith (går ikke an å sample den rett i fra original låten).En ting: Satan så godt denne låten og for den del platen holder seg fremdels. Dette e 1997 for you!


Madness - Our House





Digger denne låten. En all time classiker. Har lenge lekt med tanken om å covre den, men så synger han så jævlig fort mot sutten og jeg får ikke med meg ka han sier. Vidoen er jo ganske hest/hest om å være i et hus man bor i, ikke så interessant.

Så absolutt god låt, litt kjedelig video, men ser ut som om de har det kjekt.


Sufjan Stevens - John Wayne Gacy Jr





Kanskje den mest overraskende er denne fra Sufjan Stevens. I bunn er dette erkeamerikansk folk med stryk, og det er noe jeg ikke akkurat hører mye på. Men det som er veldig spesielt med denne låten er teksten. Det er en veldig forstyrrende og vakker låt om en massemorder som lokket gutter til å være med han, og han la likene under gulvet i huset sitt. Han ble ikke oppdaget før naboene begynte å kjenne stanken fra huset. Pedofili/massemyrding pakket inn i en vakker sang. Musikkvideomessig liker jeg alle disse royalty free klippene som er brukt.


Noen tanker om visualitet?


Har ikke mye krav til hvordan det ser ut utenom at det ligger en tanke bak. Hip hop videoer er for eksempel gørr kjedelig. På tide å finne på noe nytt i den leiren. Men ingen kan klage over noe som ser nytt og fett ut. Greier man det så er det bra.


Hva er planene dine fremover Jørgen?


Overta verden og spise is. Men det er mest fordi jeg ikke spiser så mye is til vanlig, og etter Erlend Loe sin bok så vet man at opplyst enehersker er det beste. Ellers er det vel å få seg jeg kontor/øvings lokale. Trenger ikke se så veldig langt inn i fremtiden. En plass der man kan rulle frem og tilbake med kontorstolen. Det hadde vært fint.


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Denne anbefalingen er også publisert på upop.no

torsdag 12. mars 2009

fanascumparty kokes til frokost

Forrige ukes bloghousehoring nødvendiggjør softing i contentgryta til Audinho da Vitrola, alias Audun Stokke Hole.

De fleste vet du er en kar med petapeiling på musikk, men hva er bakgrunnen til dagAudun?


Jeg kom tilbake til Bergen i 2006, etter halvannet år i Brasil og ett i Oslo. Ble etter hvert med i studentradio- og DJ-truppen Den Tredje Verden, som nå er blitt til Klubb Kannibal. Jeg har hele tiden tappert forsøkt å studere lingvistikk, og har på mystisk vis fått sopa sammen en bachelorgrad. Men det som egentlig tar tiden og kreftene, er DJ-ing og skriving om og rundt musikk, brasiliansk-inspirert gitarklimpring og et par romanprosjekter som etter hvert begynner å likne noe. Jeg jobber også på Platekompaniet, og skuffer kanskje mange når jeg sier at min drosjesjåførkarriere kan se ut til å være over. Alt i alt hører jeg mye mer musikk på en gjennomsnittsuke enn jeg anser som sunt, så jeg prøver å ha en hvit og stille uke i ny og ne.

Du har jo vært involvert i flere ulike klubbkonsepter, samt radio. Fortell mer.


Min og Henning Severuds radiodokumentar "Tropisk kulturkannibalisme", om musikken som oppstår i møtet mellom den brasilianske folkesjela og all den vestlige popmusikken de konstant bombarderes med utenfra, har nettopp hatt première på Studentradion i Trondheim. Klubb Kannibals doku "Arven etter Fela" ferdigstilles denne våren, og har forhåpentligvis premiere før sommeren. Klubb Kannibal spiller jevnt og trutt på Strædet en gang i måneden, og blir nok å se på andre scener rundt om i Bergen, samt på noen festivaler i sommer. Så har jeg også La Bibliothèque Musicale på Landmark en fredag i måneden. Det blir nok en bissi vår.

Ser ut til at du kommer på plussiden når kulturregnskapet skal gjøres opp. Vi må ikke glemme de tre videoene. . .



IAM - Je Danse le Mia





Denne videoen med en for oss nordboere (iallfall for meg) obskur hiphopgruppe fra Marseille, er sikkert kjent for mange gjennom DVD-boksen med videoer av Michel Gondry. Den er full av humor, noe det ikke er altfor mye av i dagens hiphop. Jeg liker veldig godt måten videoen er klipt: den leker på en måte med musikkvideoens krav til frenetisk rask klipping, og holder allikevel fokuset på enkeltbilder uten at den frenetiske følelsen svekkes. Jeg liker også byrommene som portretteres i videoen, noe som ofte vekker min interesse i musikkvideoer.
(For øvrig kunne jeg ha valgt ut flere andre videoer av Michel Gondry. Blant hans andre klassikere finner vi "Human Behaviour" med Björk, "Everlong" med Foo Fighters, "Protection" med Massive Attack... ingen DVD-samling er komplett uten "The Work of Director Michel Gondry"!)


Regina Spektor - Us





Jeg blir alldeles trollbundet av denne videoen, noe jeg gjerne blir av vellykka sammensmelting av animasjon og den virkelige verden. Det gjør naturligvis heller ingenting at Spektor er den vakreste og mest talentfulle dama i showbiz. Videoen gir meg assosiasjoner til Terry Gilliams animasjoner for Monty Python, i sin lek med historisk billedmateriale. Morsom og fantasifull. Regissert av Adria Petty, som står bak andre videoer av Spektor, samt noen av Brazilian Girls, et av mine andre favorittband de siste årene.


Röyksopp med Erlend Øye - Remind Me





Prisbelønnet video av Ludovic Houplan og Hervé de Crécy. Tror jeg kan si at dette er min musikkvideofavoritt gjennom tidene. Den spiller på mange elektronikagenrers appell til mannlige populærvitenskap-geeks, og er visuelt fullkommen. Har ikke så mye annet fornuftig å si om denne, annet enn at jeg bare sitter og tenker "Ja! Ja!" hver gang jeg ser den. Genialt enkel, ganske enkelt genial. En mønstermusikkvideo, enkelt og greit.


Vi tenker at du bruker livet ditt mer fornuftig, enn å se musikkvideoer 247. Men du har gjerne noen tanker om musikkvidoer og visuals generelt?


Jeg er egentlig ingen stor fan av musikkvideoer. I begynnelsen av tenårene så jeg mye på Super Channel og MTV. Men nå om dagen blir jeg mest stressa av all den raske klippingen og den vanligvis komplette mangelen på den gode historien, litt som i postmoderne kortprosa. Jeg tror vel at musikkvideoen i hovedsak inngår i den visuelle merkevarebyggingen av artisten og, i et større perspektiv, er med på å definere den visuelle representasjonen av musikkgenrer og scener (enten de er geografisk eller genremessig bestemt), på samme måte som platecovere, scenedeko og slikt. Jeg er ikke så opptatt av å lese CD-covere, og dermed heller ikke så opptatt av musikkvideoer. Det er ikke ofte jeg merker meg en musikkvideo om jeg ikke liker låta.


Jeg foretrekker musikk brukt vellykket i spillefilmer, og langt på vei også musikk når den er lagd TIL slike bilder, heller enn bilder lagd for å passe musikken (slik musikkvideoer nødvendigvis er). Goblins musikk til Dario Argentos giallo-filmer, som "Suspiria" og "Profondo Rosso", er blant mine største filmopplevelser, og hadde vært utenkelig uten musikken. Det er de som mener at David Lynch sin "Lost Highway" er en eneste lang musikkvideo, i så fall en jeg liker veldig godt.


Summa summarum, den beste musikkvideoen er utvilsomt en spasertur i Bergen med favorittmusikken din på øret.


Klokt sagt, vi er nok litt mer F5 i hodet enn deg. Hva skal Audinho gjøre fremover?


Mine framtidsplaner er å jobbe til smør på brødet, og rydde tid til skriving og forhåpentligvis også litt egen musikkproduksjon. DJ-ingen fortsetter så lenge ting går framover, noe det definitivt gjør om dagen. Før eller siden kaster jeg vel hele Bergenstilværelsen på båten, og flytter til en bitteliten by i et subtropisk klima for å skrive romaner med kannibalistiske over- og undertoner.


Lykke til med alt. Hvem skal vi holde gluggene åpne for fremover?


Hvem skal vi holde gluggene åpne for framover? Jeg tror her jeg skal være navlebeskuende nok til å svare at Bergen er en veldig vital, interessant og inspirerende musikkby om dagen. I tillegg til den lokale scenens band og DJ-er, blir ildsjelene stadig flinkere til å knytte kontakter med folk utenfra og få dem til byen. Tipper at alle Upops lesere har folk i musikklivet i byen som du stoler på, og som kan gi deg tips om ting akkurat DU ikke kan gå glipp av! Gå på konserter og ut på klubber for å danse så ofte du kan, det er bra for din fysiske og mentale helse, og for musikkens ve og vel.


fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Dette innlegget er også publisert på upop.no

torsdag 5. mars 2009

fanascumparty LAXer

Vi tok konsekvensen av vårt virke, og møtte Herr Blog House.

Noen ganger trenger verden generelt, og Bergen spesielt, øyeblikkelige svar på livsviktige spørsmål i vår post-napsteriske tidsalder. På med pressehatten, skylapper av journalistisk integritet og tuber av institusjonalisert mangel på selvinnsikt.

Ehhh... Mr. Steve Aoki, we are doing this thing for a Norwegian blog [...], top three music videos, please?


Tro det eller ei, han var akkurat slik som du og meg. Karbonbasert og alt. Og han gav villig vekk tre videoer til oss, og fikk helt unntaksvis lov til å slippe våre sedvanlige krav til grundig analyse av hver enkelt musikkvideo.


Men's Recovery Project - Million Man March



Scanners - Bombs



The Bloody Beetroots - Cornelius



Vår konklusjon er at alle våre tidligere gjesteanbefalere har hatt bedre musikkvideosmak. Men så er da Aoki solid bundet av sine kommersielle interesser i Dim Mak og har muligens mistet kunsten av syne i sine egne bukselommer.


Dim Mak refererer for øvrig til et slags dødsstøt innen kamsport-mytoset. Begrepet har blitt brukt med variende unøyaktighet i populærkulturen, best husker vi Jean-Claude Van Damme i den legendariske filmen Bloodsport fra 1988. Filmen er angivelig basert rundt en sann historie og skapte rettslige tumulter rundt "opphavsmannen" Frank Dux og Van Damme som spilte ham under samme navn i filmen.


Dim Mak – Van Damme




fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Hver torsdag fremover presenteres en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt. Dette inlegget er også publisert på upop.