fredag 27. mars 2009

fanascumparty battles the robot

Henrik Svanevik er for de fleste kjent som den hyggelige robot-gutten i skostredet. Vi vet at han egentlig er en mangearmet androide med tentakler ned i den innerste undergrunn og den luftigste høykultur.

Ikke bare er du butikkeier, men også kurator og platesnurrer, gi oss en kort update på dine prosjekter:

Bergen Soul; sammen med Vegard Aase og Helge Kvamme. Som navnet antyder er det soulmusikk på menyen. Holdt tidligere hus på Hinsides, men har i det siste spilt på både Landmark og Strædet. Tror vi kan skryte på oss et av byens bedre dansegulv, hvertfall om du spør Vegard.

Novelty Sounds; sammen med Helge Kvamme. Her er den musikalske snippen litt mer åpen. Fokus ligger på gladlåter fra 50 og 60-tallet, særlig rariteter og snurrepipperilåter ligger våre hjerter nært. Spiller annenhver måned på Landmark. Neste gang har vi livemusikk i form av byens best garageband: The Better Man Than You (!)

Indieaften; sammen med de hårete karene Eirik Lande Dott Kom og Erik Fossen utgjør jeg Indieaftens Dj-laug. Her har den musikalske snippen raknet helt, slipset er rundt hodet og alt er lov. Ihvertfall etter midnatt. Klubben er Indie først og fremst i ånd og gjennomførsel, heller enn i musikken. Eller.....73% av musikk som spilles er i Indiepop- og rocklandskapet, resten er et sort hull.

Litt som Shaggy og Snoop Doggy Dog dukker Transformator opp fra intet en gang i blant for å presentere noe nytt. Uten noen nevneverdig likhet med noen av de nevnte popstjernene, presenterer jeg og Petri Henriksson konserter i Bergen og Berlin når vi får tid og lyst. Vi har holdt på i en mannsalder og har sannsynligvis gått i minus... men vi liker det helst slik

Når mørket har lagt seg i skostredet forvandler den lille Robotbutikken seg til konsert- og foredragsscenen Robotaften. I hvertfall en gang i blant. Alt fra frijazz, støy, politisk ladet køntry, grafisk design foredrag, bokopplesninger og homofanzinelanseringer kan oppleves mot en symbolsk slant med mynt. Så er jeg også med i designkollektivet KNOT ved klosteret på Nordnes.

Festspillene/Borealis/Ny Musikk/Utmark; her jobber jeg som booking, kunstnerisk rådgiver, produsent og lignende, Rollene veksler litt, og noen av dem betaler til og med(!).

Nå om dagen jobber jeg med å lansere runde 2 av Robotee og runde 1 av Roboprint. Robotee ble startet i 2006 sammen med designer Martin Kvamme, og hadde som formål å fremme unge designere og illustratører side om side med mer etablerte datakunstnere. Runde 1 hadde navn som Kim Hjorthøy, Non Format, Grandpeople og Blank Blank. Serie 2 har bidrag fra England, Tyskland, Amerika og gode gamle Noreg. Roboprint ble lansert med et limitert, signert og nummerert print fra en av mine store favoritter David Shrigley. Dette er et resultat nesten to år med årbeid, så det er gøy å endelig kunne lansere de nye designene.

Vi mistenker at du har surfet rundt intertuben et par tre ganger – vær snill å del dine favorittklipp (musikalsk og visuelt) med oss:

Jeg er stor fan av japanske Nagi Noda som dessverre gikk bort i september i fjor, skarve 35 år gammel. Mange har nok sett hennes hysteriske morsomme puddelworkoutvideo. Men min favoritt er nok musikkvideoen hun lagde for Yuki i 2003. Et resultat av ekstremt mye forarbeid og minimalt etterarbeid. én tagning, en hel landsby av statister resulterer i et fantastisk video i mine øyne. Første gang jeg så den fikk jeg litt samme følelse som tredje gangen[!] jeg så Daft Punk sin Around The World video og forsto at det var én tagning. Noda var på mange måter Japans vesjon av Michael Gondry. Videoen ble i 2006 omgjort til i en Coca Cola reklame, her er det litt mere budsjett, men originalen er fortsatt best. Alle burde sjekke ut resten av hennes video, foto og designkarriere. Her finnes også videoene i bra oppløsning, youtube er ikke Noda verdig; http://www.naginoda.com/ .



Burde også legge til at jeg syntes selve sangen til Yuki er ganske slitsom og kjedelig, og dette til tross for at jeg er svak for japansk popmusikk.

Story from North America


En kompis viste meg denne for en stund tilbake. En surrealistisk blanding av David Shrigley og Daniel Johnston med hippieaktig eventyrmoral. Flott arbeid av Kirsten Lepore.

Mego 2xl


Her er en flott gammel reklame for den siste roboten jeg har kjøpt. Den er nesten like tøff i levende livet.

Cheburashka


Østblokkland på 60-tallet kunne lage bare-tv som ingen andre. Her er en av mine favoritter Cheburashka. En liten apelingnede krabat og hans beste venn, trekkspillkrokodillen Gena. De får besøk av deres nemesis den gamle heksedamen som jeg ikke helt vet hva heter. Men i dette klippet er alle venner av en eller annen grunn..

Hva skal til for at en video/visuals skal koke ditt hode?

Jeg er ganske altetende når det gjelder audiovisuell pynt. Men jeg er nok litt svak for det lekne og naive. Man får også pluss i margen om man bruker elementer som ikke finnes i Adobepakken. Kombinasjonen saks, lim og tastatur er ofte en vinner hos meg. Om ting blir for koolt, stilrent og stramt mister jeg fort interessen. Litt som et spedbarn eller en hund. Men jeg liker hippe ting også, jeg sitter ikke bare hjemme å ser på Kolargol og penguinomslag fra 60-tallet...

Du er jo ivrig både på indie og high-brow scenen – fortell hva står på plakaten din for tiden?

David Heatley sin My Brain is Hanging Upside Down. Den beste tegneserien jeg har lest på lang lang tid. Heatley åpner opp både hjerte og hjerne og holder ingenting igjen i sin selvbiografiske debut. Gjennom sin naive tegnestil forteller han uhemmet om alt fra seksualitet, raseproblematikk, vennskap, jobb, familie og det å bli voksen.

Vi følger David fra han er barn, gjennom tenårene og fram til han selv bli far. Heatley sine betroelser er ekstremt personlig og han tar coming of age/selvbigrafi tegneseriesjangeren til et nytt nivå. Og til alle som ønsker å fnyse litt av tegneserie, og mener at dette ikke er en seriøs kunstart, kan jeg opplyse om boken er utgitt på det superkredible kunst og design forlaget Phaidon.. så det(!)
davidheatley.com

Jeg er også veldig glad i russiske Yulia Brodskaya og hennes "papergraphics" om dagen. Yulia klipper ut metervis med papp- og papirstrimler som hun møysommelig setter sammen til en slags oregamicollage av bokstaver og figurer. Med første øyekast ser det ut som dataarbeid, men med nærmere gjennomgang ser man håndverket. Imponerende!
artyulia.com

Jeg oppdaget også en svenske ved navn Kalle Mattsson forleden. Han har en veldig variert portofolio. Alt fra detaljerte blyanttegninger via mat og fontcollager til photoshoparbeid. Liker ikke alt han gjør like godt, men en av de mest spennende grafiske designere jeg har snublet over på en stund.
hijackyourlife.com

Avslutningsvis – hva burde hypes langt utover det anstendige I dine øyne?
Om jeg skulle be om en hype ville det kanskje vært at noen begynte å dokumentere alt det bra som skjer innen plakatkunst her i byen. Det slår meg hver gang jeg er i utlandet hvor mye bra som skjer på denne fronten i Bergen.


Plakatestetikken er nokså grusom mange plasser. Enten er det overglossy Sony Records aktig, eller så er det feil side av kopimaskinestetikken. Stort sett har alle klubbene her i byen fine og originale plakater. Dette blir på mange måter en shout out til arrangørene i byen som ligger arbeid i å promotere arbeidet sitt på en god gammeldags måte. Noen burde samle dette på en blogg eller noe. Hadde vært gøy å se utviklingen om noen år.

fanascumparty livemikser lyd og bilde ved hjelp av utdødde AV-miksere, labile laptoper, moderne webdelingstjenester og fagkunnskap. Selv om vi leverte litt seint denne gangen er vi tilbake neste torsdag med en ny gjesteanbefaling fra intertubens audiovisuelle krysningspunkt.

Ingen kommentarer: