mandag 26. mai 2008

Ikke antikvert på nettet

Webformidling er en stor utfordring for public-service institusjonene og mange har sett alvoret og laget veldig lekne saker - bare ta en klikk på Museums and the Web sin kåring av beste web-presentasjoner for 2008.

Det finns mange måter å navigere i historien. For en geografisk bildereise ta en titt på Curating the city fra Wilshire blvd. i Los Angeles. Flash har selvsakt sine begrensninger, men lekkert er det lell. Også kringkasterne i skandinavia henger med på morroa - sjekk Nordisk forfatteratlas for en nett og kjekk reise i relasjoner og mediearkiv. Her er tidslinjen gjort til en viktig navigasjonsform.

Formidling av bildemateriale kan by på finurlige løsninger. Vinneren av beste utstilling fra MW2008 har en veldig bra aktivitetsside med blandt annet sammeligninger av dagens bilder fra flickr og fotomaterialet i prosjektet The American Image av John Collier jr.

Å innvolvere publikum har også prisvinneren i kategorien Community, the living history of Brighton and Hove, lyktes med. I omtalen skjønner man at siden har hatt endel år på å sette seg og det vises - her er mange kommentarer og historier fra et vell av brukere.

På det mer forskningsrettede plan er New York Public Library en tungvekter. Dette kjempeprosjektet fikk sin MW pris i 2006. Her er et utømmelig skattkammer av bilder fra arsenalet deres, med profesjonell forklarende tekst og gode greier. I samme slengen er det på sin plass å hedre Library of Congress for deres arbeid med å legge ut over 3500 bilder uten kjente restriksjoner i flickr - her er det godsaker for enhver fotomanipulasjonentusiast.

Gjengivelse av originalmanuskripter og gamle brev kan være svært vanskelig, men Franklin Instituttet i USA og British Library har begge laget svært gode gjengivelser. Nasjonalarkivet i England har, på tross av en litt rotete layout, en fin fin tutorial på hvordan man skal lese gamle dokumenter (paleografi) - dette er spennende stoff for også de middels interesserte.

I tillegg til forfatteratlaset vil jeg trekke frem etpar Norske kandidater til rosende omtale; portretter.no er kanskje ikke verdens mest innovative presentasjon, men sidene er pene og se på, enkle å navigere samtidig som stoffet er solid og viktig. Ta deg tid til å lese noen av de uhørte stemmene i norsk historie - det er vel verdt det. Bergens museene sitt bergenskartet.no er kanskje ikke så sobert som protretter, men har en fabelaktig kraftig løsing. Det er en fryd å klikke seg igjennom historien på denne måten.

Takk til Nina Svane MikkelsenInstitutt for informasjons og medievitenskap for nyttige lenker og tips. Bloggen museum nurses hvor Nina er en av bidragsyterne, ser desverre ut til å ha falt litt ut, men er verd et klikk.

Denne artikkelen er også publisert på bloggen til Bergen Offentlige Bibliotek.

søndag 18. mai 2008

Hurra for 17. mai

I anledning nasjonaldagen lagde jeg disse:



Gratulerer med vel overstått!

torsdag 15. mai 2008

LastTube - din nye musikktvkanal!

Last.fm + youtube = kongen av mashups.

På interwebben finns alle mulige morsomme leketøy. Min nyeste "oppdagelse" er LastTube. Det denne "avspilleren" gjør er å koble sammen last.fm og youtube slik at du kan spille din egen musikktvkanal på nettet (forutsatt at du har lært deg å sette pris på fabelaktige last.fm da). Jeg har prøvd denne i to dager nå og liker det veldig godt.

Mashupen snublet jeg over under litt resercharbeid på jobben; tilfeldigvis var LastTube tirsdagens mashup-of-the-day på mashupawards.com (ja slike sider finns), og jeg fant den på en svært så heldig googling. Det er ingen tvil om at jeg kommer til å følge litt med på mashupawards fremover for her var det utrolig mye fett.

Selve siden spilleren ligger på er meget lekker, upåklagelig design og herrlig enkel. LastTube har imidlertid noen problemer med å filtrere ut kjipe videoer fra youtube. Jeg har opplevd at intervjuer og dårlige live-opptak sniker seg inn (noen brukere vil kanskje mene dette ikke er et problem, men....). Uansett kan du skippe en låt om det blir for crap - så hvorfor syter jeg egentlig? Ingen grunn - dette er en fenomenal fin ting, nå har jeg min musikktv rett inn i stua!

Etter å ha lest igjennom utviklingsforumet på last.fm er det tydelig at mashupen fortsatt er under utvikling (gledelig) og at luringen Tim Borman som lagde den i 2007 ikke lenge etter kunne innkassere en dagjobb i last.fm (heldiggrisen). Ting som står på luringen sin gjøremålsliste er embedding, forbedring av videoutvelgelsen og funksjonalitet for Wii, xbox og iTV. Nå ser jeg bare frem til å legge den inn her på leketøys.

Hvis du ikke kjenner til last.fm - så må du klikke deg rett inn og lage deg en konto. Det er en feiende flott nettradio-dingse-greie som lar deg høre på din egen og andre sin smak i musikk, pluss at den lager spillelister, foreslår artister, inneholder diskografier og er mashupet og sammenkoblet med masse annet gøy (så som superbloggradioen hypem.com).

Enjoy!

tirsdag 13. mai 2008

Gjør-det-selv til folket!

Demoteket er for deg som ønsker å vise frem ting du har laget - det være seg musikk, film, poesi, litteratur eller tegneserier.

I sann gjør-det-selv-ånd har Bergen offentlige bibliotek åpnet hylleplass hvor publikum kan vise frem sine skryteprosjekter. I henhold til sidene deres kan hvemsomhelst mellom 14 og 30+ komme med sine egenproduserte ting og få det eksponert og lånt ut gjennom biblioteket.

Verket trenger ikke være utgitt i konvensjonell forstand (og det er jo deler av vitsen) og det er veldig enkelt å få produktet ut i hyllen og inn i katalogen; du leverer det inn i skranken (til Trond Blom i musikkavdelingen om det er film eller musikk, og til skranken i galleri om det er annet) og signerer en kontrakt (som gir biblioteket anledning til å låne det ut etter gjeldende regler).

Demoteket sin hylle er mobil og settes opp pent synlig (i skrivende stund står den på galleriet i andre etasje). Hyllen har egen søkemaskin hvor du kan se videobidragene og lytte til musikken som har kommet inn. Hyllen er per nå ikke veldig omvangsrik, men vokser jevnt. Demoteket har også egen facebookgruppe. Demoteket sine sider har også flere fine lenkesamlinger for folk som er glade i å gjøre ting selv.

Så det er bare til å løpe bort med din nyeste kreasjon slik at noen andre enn din umiddelbare omgangskrets får glede av det.

torsdag 1. mai 2008

Øye for øye - strek for strek

De tomme veggene i min nye leilighet skrek etter dekor – i en konteiner fant jeg ”lerretet” jeg trengte for å forevige min serie-favoritt.

En dag på jobben dukket det opp en konteiner utenfor – i den kastet driftsavdelingen alle mulige nyttige ting, jeg fant èn side av en stor trekasse. Uklare ideer om hva jeg skulle bruke den store platen til surret rundt i hodet mitt. Først en stund senere fant jeg hva den måtte bli. Finérplaten skulle bli til en kjempestor tegneseriestripe.

Å si at tegneserier er verdifulle kultur-ytringer er kanskje ikke spesielt kontroversielt i dag, men da tegneserier begynte å dukker opp i pop-kunsten anført av Roy Lichtensteins ikoniske striper og Mel Ramos´ oppstilte karakterer ble det baluba. I beskrivelsen fra utstillingen ”Pop Art! 1956-1968” (Roma 2007-2008) skriver kurator Walter Guadagnini: ”At a time when the world of art saw he comic strip as an expression of no cultural worth whatsoever, the decision of such artists [...] to take their cue from precicely that world was shocking, almoust scandalous. It was a slap in the face of convention”.

I dag er situasjonen en annen; norske Eivind Blaker har faktisk spesialisert seg i gjengivelse og "perfeksjonering" av enkeltbilder og striper fra tegneserier. Til og med Statoil har investert i en "Blaker-stripe". For meg er gode tegneserier en kulturutrykk på linje med film og bøker. Og jeg har ingen heminger mot å henge dem på veggen.

En av mine klare tegneserie favoritter er Torpedo (av Abuli og Bernet). Serien er tegnet i en tydelig filmnoir-stil og har en brutal og mørk form for humor. Tegningene jeg har brukt som utgangspunkt kommer fra albumet ”Øje for øje, tand for tand” (danskene er og var mye flinkere til å gi ut fine serier enn her i gamlelandet).

Det som gjør at jeg vil dra frem denne serien spesielt i forhold til dette prosjektet er nettopp skyggespillet og de rene kontrastene i serien – dette gjør at motivet kommer godt frem og at bearbeidingen i photoshop ikke blir for omstendelig. Serier av Will Eisner og den herrlige The Goon ville nok fungert minst like godt, men men. I dette prosjektet gjorde jeg endel bearbeiding av bilder, rekkefølge og konverterte til sort/hvitt. Selvfølgelig – om du er serieskaper kan du jo tegne det selv...

Poenget med denne prosjektet er at det ikke kreves spesielt store ferdigheter verken i databehandling eller tegning – bare endel planlegging og tålmodighet. Jeg vil vise hvordan du går frem for å "kopiere" et motiv fra en serie til din vegg.

Hva trenger man for prosjektet:
1 stor treplate (eller annet "malbart" materiale – tidligere malte vi vinylbanner på kvarteret etter samme metode).
1 projektor eller overhead
Skanner (eller bilder fra nettet).
Assorterte tusjer (avhengig av farger)
Maling
(både til grunning og fargelegging).
Sparkel (hvis man trenger å reparere huller eller skader i trverket).
Sandpapir


Kostnader og tid:
Gitt at jeg har endel utsyr og platen var gjenbruk så var dette prosjektet i hovedsak gratis. Men et totalutlegg på et par tre hundrelapper skulle dekke det meste. Tidsforbruket er en annen sak; jeg brukte oppunder 20 timer totalt og gjorde arbeidet over en ukes tid, så her kreves litt gjennomføringsevne og tålmod.

Ferdigheter:
Noe kunnskap i bildemanipulering og en stødig hånd er nok en forutsetning for å få et tilfredsstillende resultat. Tenkt på prosjektet som en stor "følg prikkene oppgave".

Lag originalen:

Steg 1: Når du har funnet et fint motiv eller flere motiver som du ønsker å blåse opp er det lurt å overføre til photoshop eller lignende, gimp er en god gratis erstatning for photoshop (men har problemer med RAW-formatet). Jeg brukte en skanner, men et godt bilde kan også duge (avhengig av detaljrikdommen du ønsker).

Steg 2: Bearbeid råmaterialet til dine spesifikasjoner og smak. finérplaten min hadde et annet forhold mellom høyde og lengde enn hva stripeserier vanligvis har – så her måtte det trikses til. Pass på at forholdet er noenlunde likt mellom motivet og ”lerretet”.

Steg 3: Skriv ut transparent eller projiser direkte fra datamaskinen. Forskjellige typer printere bruker forskjellig transparent papir så spør i butikken. Papirhandlere selger ofte disse enkeltvis også (ca. 5 kr. per stykk.).


Forbered "lerretet":
Steg 1: Preparer underlaget
Bruk sparkel og sandpapir til å rette ut skader og hull i underlaget – det er lurt å få en jevn overflate for at malingen skal henge godt på og tørke raskt. Den avbildede sparkelen er spesielt beregnet til treverk, men anbefales IKKE – den stinker, krymper og bruker en evighet på å tørke.

Steg 2: Mal underlaget.

Jeg hadde hvit maling igjen fra da vi malte baderomsdøra hjemme. Bruk en skumgummi-rulle (avbildet) for å få et jevnt og pent reultat. Bruk minst to lag maling for å få jevn og fulldekkende farge.

Mal motivet:

Steg 1: Projiser motivet på ”lerretet”
Her er det viktig at du lager en vinkel på projiseringen slik at du kan arbeide i en retning hvor du selv ikke skygger for det du skal tegne etter. Jeg arbeidet fra venstre mot høyre og hadde stilt opp overheadmaskinen slik at jeg startet utenfor projiseringen (helt til venstre i bildet). Pass på at prosjektoren står stødig og ikke kommer ut av stilling. Neste bilde viser hvordan det blir "gal" retning på tegningen og at det faller skygge på det jeg vil etter-streke. Hvis du bruker overhead er det lurt å teipe bildet fast i glassplaten slik at det ikke forskyver seg på grunn av en liten bris.



Steg 2: Følg linjene
Hele min ”etter-tegning” tok tre timer og jeg mente selv å være meget effektiv. I dette stadiet er det viktig å bare tegne ytterstrekene og å få med alle små detaljer. Det anbefales å gjøre etterstrekingen i én operasjon – så unngår du at prosjektoren kommer ut av stilling og du får problemer med å stille inn motivet igjen.

Steg 3: Fyll inn
Etter du er ferdig med å tegne etter ytterkanten er det på tide å fylle inn ”hullene”. Jeg brukte flere typer tusj (sprit-tusj, CD-marker, whiteboard-marker og frysetusj) og akrylmaling (gunstig fordi det er billig og tørker raskt). Dette arbeidet tok omlag 5 timer. Etterpå malte jeg kanten på ”lerretet” med akryl (bruk en listrulle – kr. 39 på Clasern).

Fiks ferdig!